tirsdag 30. juli 2013

Eiel Eriksen og Maren Elise Olsdatter Fægri, et lite stykke Ringerikes historie

En liten romantisk historie fra Tyristrand.
 Eiel og Elise i forvalterboligen i Skjærdalen, Tyristrand

På gården Bråten under Eger Papirmølle i Vestfossen kom en liten gutt til verden i 22. februar 1841. Han fikk navnet Eiel.
Guttens far var mølleren Erich Erichsen Staalhanske (se linken) og moren Else Olsdatter, fra plassen Island under Fossesholm.
Familens huspostil: Sex Bøger om den sande Christendom af Johan arrndt. - Christiansand 1838. Trygt hos O.P. Moe af S.A. Steen
På 1. perm: Tihører Erik Eriksen Braathen. Køpt for 1 spd. 88 ss, den 30. april 1839.
På 1. blad: "Den 22. februar 1841 blev vor lille søn Eiel fød til den syndige verden i pladsen Braateen uder Eger Papirmølle."

På gården Fegri på Tyristrand kom lille Maren Elise Olsdatter til verden 22. juni 1846. Hennes foreldre var bonde Ole Hansen Fægri og Anne Olsdatter Haga, fra gården Haga på Stranden. Hun brukte navnet Elise til hverdags så jeg vil bruke det navnet her.

I denne historien er det en 3. person, nemlig bruksbestyrer på Skjærdalen. Lars Andreas Erichsen Staalhandske som var Eiel onkel.
Lars Andreas var født 16. november 1826. Han var bruksforvalter ved Skjærdalen Brug på Tyristrand. 1 1866 kjøpte han gården Solberg (Slottet). Han var gift 2 ganger men hadde kun barn kun med den første konen Grete Karine Halvorsdatter Gravdahl fra Sandvers prestegjeld.
Han døde av lungebetennelse 14. januar 1891.

For å gjøre en lang historie kort... Tidene ble etterhånden dårligere på Eker Papirmølle. Erich og Else tok med seg ungene, Eiel, Ole, Andreas og Bolette på flytttelasset, først til Mjøndalen og i 1852 kom de Hønefoss hvor han begynte som møller ved Arnemannsmøllen (se linken ovenfor).
Her bosatte de seg i apoteker Gøtzchers gård (i Stabellsgaten).

Erich var en aktiv borger av byen, og folk kunne lese om han ved enkelte andledninger i Ringerikes blad:
Ringerikes Blad 20. nov. 1857:
"Ved C. Th. Arnemanns Møllebrug er Tørkepanden i stand og staar til Tjeneste for Enhver. Prisen er  10 sh. pr Tønde, når vi skal tørke, men 6 pr. Tønde naar man tørker sev. Ved haves ved Møllen.
Erik Erichsen."
"Efter Ringerikes Blad 30. sept. 1859 ble der holdt møte i Hønefoss og bl.a. tegnet aksjer i ny jernbane. Blandt underskriverne er : Erik Eriksen, Møller og Handelseborger. Lars A. Eriksen, brugsfuldmægtig." (De var brødre.)
Min tippoldemor Else med datteren Bolette og sønnene Eiel og Andreas

23. september 1862 skjedde det en tragisk hendelse i familien, Erich falt i fossen og druknet. Han ble gravlagt ved Norderhov Kirke, da Hønefoss nye kirke ikke var ferdig på det tidspunktet.

Eiel og Andreas dro til sin onkel Lars på Tyristrand for å ta arbeide. Eiel ved bruket og Andreas ved sagbruget under Skjærdalen.

Sagmester Andreas Eriksen










Bolette ble igjen hos sin mor i Hønefoss.
Senere flyttet hun til Storgaten 7 hvor også  hennes niese Else bodde









Jeg har hørt at de startet en et sted hvor folk kunne komme å selge sine håndarbeider, dette for å lette på den tøffe økonomien det var hos folk på denne tiden.
Dette ble en forløper til dagens Husfliden. Dessverre har jeg ikke klart å finne noe om dette og håper at hvis noen leser dette og vet noe om et slikt utsalg, vil jeg sette pris på tilbakemeldinger.


På sine eldre dager flyttet Else til sin sønn Andreas på Tyristrand, hvor hun døde15. mai 1887







På Fægri endret også tidene seg og den store utvandringen til Amerika hadde startet. Ole Hansen med kone Anne Haga bestemte seg på å prøve lykken "over there".  I 1863 solgte han gården Fægri og startet den lange reisen med kone og ungene, Hans Andreas, Matilde Olava, Ole Martin, Johan Edvard og Anton. De flyttet først til Aker og senere reiste de til Amerika, det forgjette land.
Så langt jeg vet er det ingen etterkommere av denne familien i Amerika.

Elise ble ikke med på flyttelasset. Hun skulle konfirmeres og tanken var å ble gjenforenet med familien i Amerika etter konfirmasjonen. Hun flyttet til Lars Andreas Eriksen husholdning, se folketellingen 1865 og tok tjeneste på gården.
På gården traff hun Eiel og romantikken blomstret på den vakre gården på Tyristrand.
Folketellingen 1865 så slik ut:

29. juli 1869 sto bryllupet og Elises amerikatur var "en saga blott".
De bodde i noen år på Solberg hvor endel av barna ble født. Da Eiels onkel Lars døde fikk Eiel stillingen som bruksforvalter og de flyttet ned i forvalterboligen.

I boken "Skjærdalen" leser jeg følgende:
20. september 1901 brandt låvebygningen til forvalterboligen. Brannen startet kl. 10.30 på formiddagen og all produksjon på fabrikken stanset da alle de ansatte var med på å slukke. Bygningen var forsikret, likeså avlingen som var i hus og tihørte fullmektig Eriksen, samt en del varer tilhørende landhandler Edvardsen. Brannårsaken var ukjent.
Videre leser jeg i boken et utdrag av skatteligningen for 1901 at bl.a.  Fuldmektig Eiel Eriksen tjente 2050,- kroner, derav betalte han 92 kroner i kommuneskatt og 20,- kroner i statsskatt.

De fikk barna:


1. Erik Eriksen, født 1869: min bestefar, og grunnlegger av Hønefos Verktøifabrik i 1900.








2. Ole Solberg, født 1871: tok militær utdannelse. Han tjenestegjorde bl.a. ved Hvalsmoen. Senere ble han stasjonsmester.









3. Afolf Eriksen, født 1873: døde tidlig










4. Else Eriksen født 1875: startet forretning i Stabellsgaten (Grandgården) hvor hun solgte kjolerog stoffer. Det ble også sydd og solgt dyner der.
(I manko av et ungdomsbilde av tante Else bruker jeg dette)








5. Håkon Solberg født 1877, forble på Tyristrand og jobbet på bruket, han giftet seg aldri.










6. og 7. ble tvillinger, Olaf og Berthe Marie født 1880.
     (Mangler bilde av Olaf, skal prøve å spore det opp)
     Olaf bosatte seg på Tyristrand hvor han var herredskasserer.
   
Marie brukte hele sitt liv i Frelesarmen, var bla. slumsøster i Hønefoss og fikk en høy grad i korpset.









8. Einar Solberg, født 1884, emigrerte til Amerika, Wisconsin. Han arbeidet innen telefon/telegraf









9. Harald Eriksen, født 1887, startet sportsforrening i Stabellsgaten.










10. Hanna Eriksen, født 1889. Hanna stelte hos sin bror Harald som ble tidlig enkeman. Hun hjalp også andre som trang en ekstra hånd.









Dette ble en rask gjennomgang av familien min. Jeg vil nok komme tilbake til flere av dem i et senere innlegg, men for tiden holder jeg meg til dette.
 Her er 3 generasjoner Eriksen, bildet er tatt i 1875. Det viser Else Olsdatter med sønn Eiel, svigerdatter Elise og barnebarna Erik og Ole stående, jeg er litt usikker på om barnet på fanget er Adolf eller Else, men etter antrekket vil jeg tro det er Else.
Familen - nå i voksen alder
 ***
En stor takk til Frøydun Fagervold, barnebarnet til Ole Solberg for lån av bilder
og fine samtaler om slekta.

***
Til slutt har jeg lyst til å fortelle om neste generasjons romantikk på Tyristrand, mine foreldre:
Min morfar Andor Jacobsen, begynte som papirmester ved Skjærdalen Brug 24. juli 1937. Hans datter Liv ble god  venninne med Margot Eriksen, datter av Olaf Eriksen (gift Jahren). Her traff hun Margots fetter og sønn av Erik Eriksen, Øyvind.
Slik ble Liv Jacobsen og Øyvind Eriksen mine, og mine søstres foreldre. De bosatte seg i Hønefoss. Far og en hans brødre jobbet begge to ved verktøyfabrikken som de overtok etter bestefar.

onsdag 24. juli 2013

Erich Carlsen Staalhandsche - ca. 1678 - 1763

Hvor kom du fra Erich?
(Etterkommerlisten finner du her...)
Det første beviset på at han kom hit til landet:

Jeg vet ikke om han var finsk (Porvoo) eller svensk. Stålhandskenavnet har adelige aner tilbake til Finland og Sverige, som igjen har utspring fra samme familie. Den svenske generalen Torsten Stålhanske ligger på de linjene.
Navnet er også brukt blandt smeder i Värmland.

... ja ikke vet jeg men for å være på den sikre siden tok jeg kontakt med Riddarhuset, Adelskalenderen i Stockholm. De ga tilbakemelding om at det ikke hadde utvandret noen Stålhanske fra Sverige til Norge i det tidspunktet jeg oppga.
Jeg har også søkt i det svenske anbytarforum, men har heller ikke her fått noen tilbakemelding vedrørende navnet og tidspunktet...
Erich var hammersmed av yrke så jeg heller nok mest til siste forklaring, men så lenge jeg ikke har funnet linken til hans forferdre holder jeg begge alternativer åpne.

I 1718 var den store nordiske krigen med kong Karl XII. Det er ikke utenkelig at han desiterte fra denn krigen. Her står alle muligheter åpne...
Bildet er "klippet" fra Hof historielag
Uansett hans for tiden uoppklarte bakgrunn så ble han min families ættling og startet sin "norgeskarriere" i Hof på Eidsfoss Jernverk som hammersmed.
I 1734 var han fortsatt ved Eidsfoss Jernverk:
Det som videre er funnet i kirkebøkene fra Hof er dette:
"1735 (Hof 1/39a). Dom Cantate (&) (4. søndag etter påske) Eric Carlsson Staalhanschis og hans quinde Elisabeth Jensd. barn nom: Eric. Test: Madame Weis. Cathrine Jochumsdatter. Jacob Henrichsøn. Laurs Andersøn og Torger Johannissøn.

Introd. 1735 (HOf 1/39a) Dom 2 a Trin. Eric Staalhanschis Ouinde.
1735 (Hof 1/39b) Blandt faddere ved en barndåp Elisabeth Staalhansche.
1738 (Hof 1/47) Publ. absolveret: Eric Staalhansche og hans quinde Listbeth Jensdtr: formedelst avhold fra Sacramentet over 1 1/2 år".

Hva jeg vet om Erich Carlson i kronologisk linje:
1718   Innvandret til Hof fra Sverige/Finland?
           Yrke: Hammersmed først ved Eidsfoss Jernverk og siden Hassel ??? usikker
1725   Sønn: Petter (Peder/Peter) Erichson Staalhandske (han finnes som sonn på flere skifter med alder på et skifte 60 år derav har jeg regnet meg tilbake til fødtselsår. Han er hammesmed og bosatt med familie i Vestfossen, har ingen stadfestelse på at Lisbeth er hans mor, men jeg vil anta det??
1735   Hans quinde: Lisbeth Jensdatter.... her har jeg ikke funnet hverken foreldre,
           fødsel eller død.
1735   Eric blir født - her har jeg mye stoff da han er min direkte ættling.
           Datter: Lisbet (Elisabeth) har ikke fødslelsår, men hun var gift 2 ganger.
           Gift 1: Anders Erichsen Wiul, udi Fierdingstad, de fikk 4 barn Erick, Ole, Elisabeth og
           Jørnne Andersen.

           Gift 2: Michel Gulbrandsen Bure, død 10.4.1771, ingen barn. Skifteprotokoll 9-1763-1774
           side 254a: Død ved omtringelse, han hadde Natten til Mandags vært Drokken og styrende.
           Datter: Kirstine (Kirsti), har ikke fødselsdato eller død, men oppgis ved farens skifte som
           datter gift med Ole Iversen, stedet hvor faren opholdt seg ved sin død 3. febr. 1763.

Erich Carlsen var gift 3 ganger:
Gift 1: Lisbeth Jensdatter - hun er antaglig mor til hans 4 barn (de jeg har funnet, kan være flere)
Gift 2: Maria Samuelsdatter - Født ca 1699 - død Kongsberg 5. mai 1759. Hun kan evt være mor til et eller flere av barna ???
Gift 3: Martha Mogensdatter Loenæs. De giftet seg 27. okt 1759 i Kongsberg og var fortsatt gift ved hans død. Hun giftet seg opp igjen med Niels Erichsen mens skiftet forgikk.

Dette er de fakta jeg har vedrørerend Eric Carlsen Stålhandske og er selvsagt kjempenyskjerrig
på hva annet som finnes om han.
Hvis du som leser dette har opplysninger håper jeg du tar kontakt evt.
legger inn i kommentarfeltet her.


onsdag 17. juli 2013

Munkehaugen, Skotselv/Mjøndalen

Oldefar Theodor Nilsotter (Nilsen) Munkehaugen
Som barn var jeg en god del i Smedgata hos oldemor, eller "bestemor Mjøndalen" som vi kaldt henne. Hun ville ikke bli kaldt oldemor, "føler meg så gammel da" sa hun alltid.
Oldemor Karen ble gammel, vet ikke nøyaktig for jeg har ikke dødsdagen hennes, tror hun ble ca 97 år. Hun levde iallefall til jeg var nesten 18 år. I et annet innlegg vil jeg kommer næremere tilbake til Karen Kristiansdatter Hovde, gift 1: Nilsen Munkhaugen og gift 2: Hansen.

Jeg har lenge hatt lyst til å ta et "dypdykk" i min oldefar Theodor Munkehaugens liv. Han ble på en måte litt usynlig. Han døde så alt for tidlig fra ungeflokken, han ble kun 46 år gammel. Oldemor giftet seg på nytt, og det ble hennes nye mann Erik vi fikk et forhold til. En traus mann som sa lite.

Theodor ble født på plasssen Munkehaugen/Dramdalseiet i Skotselv som nr 10 i en ungeflokk på 12.
Foreldrene var Nils-Otter Olsen født 14.11.1821 og Berthe Maria Pedersdatter Kjemperud født 24.7.1827. De giftet seg unge, Berthe Maria var bare 19 år gammel.
Vielsen var i Haug kirke, Øvre Eiker, vitner var Ole Torgersen, Kniveie og Peder Andersen, Kjemperud.
Ifølge folketellingen 1865 (klikk på linken) bodde de på plassen Munkehougen, Bakke sogn i Eger hvor de dyrket bygg og poteter. De hadde også 2 kuer. Nils-Otter var husmann med jord og elvearbejder. Ungflokken talte da totalt 12 stykker, jeg vet også at det ble født en gutt til Alfred i mai 1866, og Anne Marie født des 1864.
Det vil si at mor Berthe Marie ved en alder av 39 år hadde født 12 barn som jeg vet om. Når eldstemann Ole, er født i 1846 og sistemann i 1866, ja da behøver jeg vel ikke å si mer...

Så langt jeg vet lå plassen idyllisk til nede ved elvebredden. Dette er ikke helt stadfestet men jeg ble  vist denne plassen en gang av en hyggelig dame jeg traff på Bakke kirkegård. Hun het også Munkhaugen men kom ikke fra "min familie". Det viste seg at det var 2 plasser som het Munkhaugen og to stykker som het Anton Nilsen (litt forviklinger her som jeg får komme tilbake til)
Jeg tok noen bilder den gangen og det så slik ut:

Min tippoldefar Nils-Otter var også elvearbeider, jeg vil nok tro det gikk mange båtturer med folk og varer over elven på den tiden
Hvis noen som leser bloggen min og er kjent i området, vil jeg bli veldig glad for tilbakemelding vedrørende denne plassen. Dessverre har jeg ingen bilder fra den tiden stedet var bebodd av famlien.

Folketellinger er interessant lesning. I 1875 så famlien slik ut:

Familieforholdene så da helt annerledes ut, Berthe Marie har blitt enke. Hennes datter Maren Kristine har flyttet inn med ektemann Johan Pettersen fra Modum/Nykirke. Forøvrig bor 4 av barna hjemme. Det som forundrer meg her er at Theodor ikke bor hjemme, han er jo bare 12 år gammel.
Jeg lurer virkelig på hvor han har gjort av seg. Her vil jeg lete mer og evt komme tilbake til når jeg finner han.
Det bor også en Ole Nils Otteren der som jeg først trodde var eldste sønnen, men får det ikke helt til å stemme da eldstemann Ole er født i 1846. Ole i folketellingen her er født 1853, det ka selvsagt være en skrivefeil, jeg har også funnet en utflyttererklæring på Ole som sier at harn flyttet til Drammen og fikk jobb ved Holters Dampsag. Jeg lar derfor denne saken ligge og tror vel egentlig at vi det er den samme Ole ???
Et lite "mysterie" til hvor er NILS, i følge gamle navntradisjoner blir førstfødte sønn oppkalt etter far. Hvis den tradisjonen følges skulle det ha vært en første født med navn Nils Nilsotter...???

Ut frea det eneste bildet jeg har av oldefar ser jeg at han avtjente verneplikten sin i det Kongeilig Norske Infanteri Jægerkorps. Når og hvor har jeg ikke klart å finne ut. Ville være interessant. ???

Det neste jeg finner om han som kan stadfestes er at han traff min oldemor Karen Hovde fra Vikersund. Hvordan? Det eneste jeg kan fundere litt på er at Johan Pettersen, Maren Kristines ektemann kommer fra Vikersund slik min oldemor gjorde. Det kan selvsagt være en link der, kanksje famliene kjente hverandre fra før og at hun dro på besøk...??? ja ja det blir bare tanker. På en eller annen måte har det oppstått søt musikk som endte med ekteskap mellom Theodor Munkehaugen og Karen Hovde fra Vikersund.

Jeg har dessverre ikke funnet beviset (kirkeboka) men har stadfestet at de giftet seg på Bragernes, Drammen 16. juni 1890.
De to første barna, min mormor Dagny og hennes søster Anna er begge født i Drammen, de andre barna i flokken er født på eiendommen "Brevig" Viken søndre, Mjøndalen. Idag er adressen Smedgaten 7 og der har jeg vært mye i min barn og ungdom.

Dessverre finner jeg ikke skannete kirkebøker fra Bragernes i Drammen i dette tidspunktet så jeg får ikke lagt ut dokumentasjonen (skal lete videre).
I min database ser familien og hendelsene til Theodor slik ut:


Av ren innskytese søkte jeg i folketellingen 1900 på navnet Munkehaugen og fant familien, og som en overraskelse to av oldefars søsken, Anton og Emil. De hadde jeg ikke hørt om den gangen jeg besøkte oldemor.
Her er de
Theodor døde dessverre alt for ung, han fikk en sterk lungebetennelse 19. juni 1906 og ble begravet ved Nedre Eiker kirke.
Dette ble selvsagt en stor beslastning på dens store familien i Smedgaten 7. Mormor og Anna begynte å jobbe på papirfabrikken for å hjelpe til med økonomien.
Jeg har sterke røtter til Mjøndalen gjennom røttene mine og vil nok komme tilbake til dette ved en senere blogg.
Oldefars foreldre og søsken. Oldemor hennes forfedre i Vikersund og etterslekt i Mjøndalen.

Avslutter med litt mer romantikk, mormor  Dagny traff min morfar Andor Jacobsen fra Jar i Bærum
på papirfabrikken da han var maskinfører der. Han hadde flyttet til Mjøndalen sammen med sin søster Ågot Jacobsen.
Ågot traff også sin mann Oskar Andersen Solløs på papirfabrikken. Jeg husker godt tante Ågot, vi besøkte dem ofte da jeg var barn.
Det blir derfor mer " familiegreier" fra Eikerbygdene.

Vil du se det jeg har av familierelasjoner fra Munkehaugen grenen se under
Skotselv/Mjøndalen så ligger det der.

fredag 12. juli 2013

Lensmannsveien 28, Skien

I noen gamle papirer fant jeg en overdragelse av en eiendom i Graaten, Skien, og nyskjerrigheten var vekket. Hvor var eiendommen som hadde vært i familiens eie i ca 100 år? Eiendommen ble ervervet 25. mai1825. Jeg vet ikke nøyaktig hvor lenge "vi" bodde der, og jeg vet ikke hvem som overtok etterat mine oldeforeldres død.
 Dette koselige familiebildet vet jeg ikke når er datert. Mine oldeforeldre Karen og Gunder Pedersen sitter i front, hvem de andre er vet jeg dessverre ikke. Oldemor døde i 1922, så det er før den tid.

Her er eiendomsoverdragelsen:
"Efter og underskrevne Abraham Hansen tilstaaer herved og vitterlig gjør at have fra mig og arvinger til Peder Gundersen og arvinger, solgt og overdraget,  mine paa  Madskagen ved Graaten paa Giemsøe Klostergrund i Solum Præstegjeld af nye opbyggede Huusebygning bestaaende af stue, kjøkken og kammer, alt for den imellem os omforenede Kjøbesumma 95 spd, hvilken kjøbesumma Halvfemsindstyve og fem specier ere mig betalte, og skal førbemeldte vaaningshuus i den stand samme nu forefindes med ald den muur og naglefaste indredning paastaa følge og tilbehøre bemeldte Peder Gundersen og arvinger uden anke eller paatale af mig eller arvinger, da jeg for salget i alle maader bliver hjemmel efter loven.
Skriftlig kontakt er ikke oprettet. Dette til bekreftelse under min haand og vidners overvær.

Bjørndahlen den 12. april 1828.
Til vitterlighet
H.A. Ingebretsen                    Abraham Hansen


Diedrich v Cappelen Eyer af Gjemsøe og Bradsberg Hovedgaard med underliggende Gods Gjør vitterligt: at have tilladt Abraham Hansen at opbygge et Huus paa Gjemsøe Hovedgaards Grund på søndre side af Landeveien til Graaten lige over for Kapt. Noords Hauge og er han til den ende opmålt samt af følgende størrelse:
Nordre side langs       Øst og Vest     28 al
Vestre side                 Nord og Syd   33 al
Søndre side                Øst og Vest     26 al
Østre side                   Nord og Syd   30 al
paa følgende Betingelser:
1.     I aarlig grundleie betales hver års julaften…
2.     Husets Eier foretar efter tilsigelse aarlig 1 mands og 1 fruentimmer arbeidsdag eller dersom disse ikke fordres in natura betales den første med 32/? og den siste med 16/?
3.     Tomten skal straks forsvarlig innhegnes således at intet kreatur kommer udenfor samme.
4.     Hustes eier må aldrig lade sine kreaturer gaa løse i Klostergaderne eller andet steds på Klostrets Grund.
5.     Huusfolk må ikke inntages uden Klostereierens spesiells tilladelse.
6.     I tilfelle af salg er Klostrets eier forkjøbsberettiget til huset når han vil give derfor hvad enhver anden…. skal give.
7.     Husets eier er efter tilsigelse forpliktet at arbide for Klostrets Eier mod saadn betaling, som er almindelig for det arbeide hvortil han bruges.  Forsømmes nogen av disse forpligtelser er tomten forbrudt saaledes at Klostereieren er berettiget til at nedrive huset uden  opsigelse og iden indkallen til forligelseskommissionesn lovmål og dom

Til bekreftelse….. denne grundbog under min haand.
Haven ved Skien d. 25. mai 1825
på Cappelens vegne.
Jeg har sett på endel folketellinger og i 1865 bor
Sidsel Rasmusdatter der. Hun er enke. Hennes mann Peder Gundersen døde i 1834 da han falt i vannet (druknet).
Sidsel bor i huset sammen med sin datter Inger og hennes svenske mann Joels Jonassen og deres bran Johan, Peder, Augusta og Johanne.
Sønnen Gunder bor også hjemme, han er sømand.
Det bor også en logerende Anund Thorsen i huset. Folksomt med andre ord.

Folketellingen 1900 da bor toldoppsynsmand Gunder Pedersen der med kone Karen, sønn Hermann og datter Gunda. Det står at min bestemor Gunda "gaar i huset hjemme". Hun er på det tidspunktet 17 år.
Den siste folketelligen som er på nettet er i 1910:
Gunder og Karen bor da her sammen med sin datter Jacobine.
Jacobine styrte i mange år sin bror Peders forretning i Skien. Peder døde tidlig og Jacobine overtok forretningen. Etter foreldrenes død flyttet hun forretningen til foreldrens hus i Graaten som hun overtok. Hun solgte forretningen omkring 1949.
Jacobine gifter seg med tømmermannen Hans Johannessen og de fikk sønnen Sverre som flyttet til Notodden. Han kone het Marie (Mie) Johannessen.

Jeg vet også at det har bodd en pleiedatter i huset, men ikke på hvilke tidspunkt. Det var

Ingeborg Kristine Halvorsdatter f. 10.2.1877, datter av Halvor Petter Halvorsen født på Skjelbred og kone Kari Olsdatter Sannes.
Foreldrene hennes var bosatt på Moldhaugen og døde der.
Eiendommer står der i beste velgående den dagen idag og ser slik ut:
 Bildet er sakset fra Google map.

Det var min tippoldefar Peder Gundersen, født i begynnelsen av 1800-tallet som kjøpte eiendommen. Min olderfar og bestemor er født her.

Det var husets historie så lenge det var i familiens eie altså fra 1828 - 1949. Ja tenk om vegger kunne snakke...

Hvem som overtok etter det og drev kolonialforretning der det vet jeg ikke men det står "Kolonial E. Kristiansen" på døren.

Nåja, det gleder iallefall et bevaringshjerte som mitt å se hvor fint det er tatt vare på og takker de ansvarlige for det.
Jeg tar gjerne noen tilbakemeldinger på dette.

torsdag 11. juli 2013

Familien Gundersens inntog i Hønefoss fra Skien, Gråten.

Skien, i Graaten bodde toller/sjømann Gunder Pedesen og hans kone Karen Andrea Schelbred (som jeg kommer tilbake til under Telemarksslekt)

De fikk 5 barn, 3 av dem har satt spor etter seg i Hønefoss historie.
Familibildet er tatt i hagen hos bestemor og bestefar i Blomsgate 15, tidlig på
50-tallet vil jeg tro. Det ble sannelig mange ut av disse
flotte Skiens søskenene. Jeg er ikke med på bildet men jeg ser fetter Ingar
foran så bildet er nok tatt ca 1948.

Hanna Gundersen ble født 21. juli 1876, hun giftet seg med Hans Mørck og de flyttet til Hønefoss. Hans var installatør og gründer som ble bl.a.  knyttet til Hagbarth Thiested. De fikk 2 barn Gunnar og Magnhild Mørck.

Gunnar ble et kjent ansikt i byen som "primus motor" bak Hønefoss første kjøpesenter med rulletrapp, Alles og elektrikerforretningen Mørck som lå i Storgaten. Han giftet seg med Ester og de fikk 4 barn: Hans, Snorre, Stein og Beate.
Herman Gundersen ble født 6. des 1880, han giftet seg med Anna Gundersdatter. De fikk barna, Gunnar, Per og Kari Gundersen. Hermann og Anna bosatte seg på Stabekk i Bærum og jeg mener han var skredder (?). Han døde tidlig 16. april 1917. Han enke Anna tok da med de 3 barna til Hønefoss for å være i nærheten av søstrene sine. De bosatte seg i Vinju gården (mener å ha hørt det, usikker) og hun brødfødde barna med søm.
Per kjenner vi i dag som mannen bak Torvet Klær.

Gunnar begynte å jobbe på Norpapp. Han bosatte seg i Dronningensgate (nede ved stadion) med sin kone Elfrid. De fikk 3 døtre: Arna, Ragnhild og Tone.

Til slutt min bestemor Gunda Karoline Gundersen født 19. des 1883, som giftet seg Erik Eriksen. Da Hanna skulle føde sitt første barn Gunnar i 1906 kom søsteren Gunda til Hønefoss for å hjelpe til. Her traff hun Erik Eriksen og det oppsto søt musikk. Bestefar Erik hadde i 1900 startet Hønefos Verktøifabrik som hadde lokaler i kjelleren på Thistedgården. Fabrikken var en av de første i Hønefoss som fikk elektriske strøm.
De fikk 3 sønner, Egill, Kaare og min far Øyvind.
Stolte bestemødre, Gunda med barnebarnet Erik og søsteren Hanna Mørck med Hans
Begge er født Gundersen fra Gråten i Skien
Det var 3 søsken til i denne "ungeflokken", brødrene Peder, Herman og søsteren Sussanne Jacobine. De ble i Skien, men jeg husker tant Bine godt så hun var nok ofte på besøk.

Dette er kortvarianten, jeg vil nok berøre en del av dette senere.

tirsdag 9. juli 2013

Gunder Gundersen, toldoppsynsmann i Skien 1831-1918

Min oldefar Gunder Gundersen er født og oppvokst i Gråten, Skien. Han startet sitt yrkesliv som sjømann og ble senere tolloppsynsmann.
Dessverre har jeg ingen bilder men leter etter det og vil oppdatere hvis jeg finner noen.
Dette er et intervju i Varden på hans 80-års dag og tegner et flott bilde av slags mann han var:
Skien havn ca 1860

"Toldopsynsmand Gunder Pedersen er født ved Graaten idet hus, som han fremdeles bor i, 16. desember 1831.
Efterat ha fart til sjøs en del år ble han den 1. november 1863 konstituert som rorskarl ved Skiens toldbod. Efterat ha gjordt tjeneste ved Skiens og Breviks toldsteder, ble han fra våren 1869 ansatt om bord i toldkrydsskøiten ”Ellida” ved Langesund.  4. desember 1871 ble han ansatt som fast rorskarl (toldoppsynsmand) ved Skiens toldsted og innehadde den stillingen inntil han 1. mars i år søkte avskjed på grunn av svekket syn. Ellers er han fremdeles frisk og rask.
Hans hunstru Karen er fra Skjilbred i Solum. De har vært gift i 39 år. De har fem barn, to sønner (den eldste er kjøbmann Peder Gundersen i Skien) og tre døtre, to er gift på Hønefoss og den tredje med tømmermand Halvor Johannessen, Graaten.
Indre Skien havn tidlig 1900-tall
– Disse var ordene som en meddeler bragte: En gammel sjøulk og tolder bør ha litt av hvert  at fortelle, for lød ordren: interview.
Da jeg kom inn til ham satt en kollega i forveien.  Han svedet, men han skrev ikke.
Når to pressemend møtes under slike omstendigheter, er det ikke alltid til gjensidig glede og jeg fryktet et øyeblikk for at bli ”sparket på dør”. Min kollega tok tvert om sin hatt og forsvant skynsomt, ja han så nesten lettet ut han søkte døren. 
Det varte ikke så lenge før jeg var i stand til at sette meg en smule inn i hans følelser, - det er falt i min lodd at gjøre noe ut av mangen ubekvem materie, men jeg må si at sort seigere kar enn Gunder Pedersen har jeg sjelden hatt med at gjøre. Han satt der så blid og lo lunt, men han ville ikke si noen ting.  – Jeg sier ikke mer enn jeg kan stå ved og vil ikke fortelle noe overflødig. - Det som står på den lappen kan De bruke.
Det er så alt for lite. De får da fortelle hvilke skibe De har fart med. – Det kan jeg gjerne, for det skal ikke bli noen overdrivelse. Jeg fôr til sjøs i 16 år, og dro ut  med ”Brig Christoval”, som en fetter av meg førte. Der var jeg med i fem år. Siden var jeg med brig ”Emerezia, og flere andre skuter som matros.
– Var det bra stell om bord? – Det var bra nok. En var ikke bedre vant.
– Kosten var vel ikke såpass som nu? – Jeg synes ikke det tar seg ut at klage.
- Oplevet De ikke noe merkelig som sjømann da? – Det er ikke noe at snakke om. Når en ikke har forlist, så kan det ikke være noe at nevne.
 – Men en kan vel ikke være 47 år ved tollboden uten at opplev adskillig? – Aa, en vet det.
– Der var vel litt mer smugling før? – De hadde nu sluttet mer ned den trafikken, da jeg begynte.
– Men de prøvde seg vel også litt siden? -  Det kunne nok slumpe. – Mest brendevin kanskje? – Det er så rimelig det.
 – Slik førte vi en såre resultatløs konversasjon en lengere tid. Det tok på, jeg begynte ogå å svette, men gamlingen holdt ubarmhjertlig lås for sin munn. Så grep jeg til en krigslist.
– Det var vist kleine sjøfolk før?. Og De har vil ikke vært ute i en storm engang?
– Men da ble den gamle sint.
- Jaså, nu fikk jeg høre det også. Jeg skal fortelle at jeg har vært ute i slik storm at skuta kom inn om en ribbet høne. Vil De høre, så skal jeg fortelle: Jeg var med brig ”Emerenzia” som skulle gå ti dager før jul med trelast til England. Det var Nils Sem i Follestad, som ført’a. Vi kom så langt som til Langesund, men der møtte vi en forferdelig storm og ble liggende værfast. Og dag etter dag holdt stormen ved, et grufullt vær. Mannskapet fikk av og til gjøre avstikkere hjem, men vi hørte til skuta og måtte vente på bør. Først litt før marken kom vi av sted. Vi kom bortenfor Neset i nærheten av Doggeren, der det er så meget strøm. Fælt  vær fikk v,i og tredje markensdag hev vi dækslasten for at klare oss. Så gikk skanseklædningen, rækker, baater,- dekket ble sopt rent, der sto bar kahytta igjen. Den skuta var slik laget at vi måtte lense unna været. Slik lå vi og drev til været ble mer moderat. Vi visste strømmen hadde tatt oss østover og trodde vi var ved Oksø, men i stedet fikk vi kjending av Færder Fyr. Så skulle vi prøve at seile opp til Langesund. Det blev en hard seilads. Mersstangen brakk og klyverbommen gikk. Så drev vi i natten indimellom, og som et under kom vi inn – til Tønsberg. Vi lå der i seks uker og reparerte og stakk så i sjøen igjen.  Men storm på ny og skuta sprang lekk, så vi måtte stå dag etter dag ved pumpene til vi nådde England. Hjemturen var bedre. Men det var lang reis – ut fra Skien før jul og hjemme igjen ti dager etter St. Hans. Hvordan var betalingen? – På disse turene med trelast over Nordsjøen hadde man for hver  reis gjerne 2 pund og 5 eller 10 shilling. Reisene varte gjerne 5-6 uker, men som De hørte kunde det også bli lengre. På langreis hadde en matros 7 ½ - 10 daler måneden.
 – Reiste dere virkelig ut like før jul? – Ja, det er litt rart. På den tid pleiet man ellers helst legge opp. Og det alminnelige var at begynne at rigge til for utferd fastelavensmandag.
Man drev jo mer skipsrederi her i Skien i de tider? – Det fløt mest på trelasten. Der var jo flere skibe hjemme her, men der er jo mer trafikk nu. Hans og senere Didrik Cappelen  var vel største rederen, likså Chr. Hansen Blom og Munch i Follestad.
– Graaten var vel ikke så stor heller da som nu? Det er jo blitt flere hus særlig i de senere år.
– Soldatene så jo på Graatenmoen også i Deres barndom? – De bodde så menn her i Graaten. De var innkvartert i husene helt fra moen til Storeklosteret. Hvert hus hadde plikt til at ta en eller flere. Hver soldat betalte 12 skilling i logi pr. natt. – Jeg husker ikke hvor meget de hadde i kostpenger. Men jeg husker hvordan telemarkinger kom med hele heste lass. – kjøt, lefste, flatbrød og svære dunker med melk som var så sur at den æste. Så laget soldatene sin mat selv eller kjøpte hos folkene her omkring. Det var svær trafikk - jeg tenker nok her kunne vær samlet en tusen mann ad gangen også i den tiden.
– De hadde det vel nokså fritt på den måten? – Der var jo ikke slik kontoll som nu, men officerende prøvet jo at se etter også. Reveljen gikk kl. 4 morgen og rosignalet kl. 9 om kvelden. Det var mer urolig i gatene her i den tiden.----------------"

Tollboden har fått en lys ring og vi ser Graaten i det fjerne, hvor min oldefar og familen bodde.

Jeg er interessert i alle slags tilbakemeldinger som vedrører han og hans aner/familie.
Legg gjerne inn kommentarer her på bloggen.
Hilsen Else Marie Eriksen