onsdag 7. desember 2022

Slektens gang på Ringerike - Drolshammer, Veme i Norderhov

På min gårds-/slektsvandring fra Vestbygda/Sokna til Tyristrand, har jeg kommet til Drolshammer.
Gunder Evensen
fra Aure forflyttet seg fra Vestbygda, som grenser til Krødsherad, til Nord-Sæter på Veme. Sæter kjøpte han for 240 rd i 1767. Etterslekten hans bodde på Nord-Sæter, Sand og Drolshammer i over 100 år.
Sønnen Anders (født 1753 på Aure) kjøpte Drolshammer i 1789, og bosatte seg der med familien sin. Her vil jeg ta for meg Anders og hans etterkommere. Det er alltid spennende å se når og med hvem de gifter, seg og lever videre.
Jeg har bl.a. hatt kontakt med en av Drolshammers etterkommere, som kunne fortelle litt om familiens liv på gården siste halvdel av 1800 og fram til salget i 1900.

Drolshammer med gammelt matrikkelnr 247 var i Strangerfamliens eie de første ti-årene av 1700-tallet. I 1756 ble det holdt auksjon over deres halvpart i Drolshammer og Tronrud. Ved auksjonen ble høystbydende Christopher Ridder og Erik Hesselberg med 400 rd. kjøpere. De igjen solgte til Cathrine Stranger, enken etter Lars Jørgensen Stranger. Cathrine satt med gårdene i 3-4 år og solgte dem våren 1760 til Henrik Drolshammer (1703-1787), sønn av Christofer Hjelle (Gjelde) og hans hustru Anne Taraldsdatter. Sønnen Henrik og kona Berthe Olsdatter overtok gårdene. Etter kona Berthes død i ca 1770 gikk Henrik over på livøre. Gårdene (Drolshammer og Tronerud) ble drevet videre av dere sønner. I 1789 kjøpte Anders Gundersen en part i gården og i folketellingen 1801 er det det to familier der. Den andre familien solgte seg ut i 1805, slik at  Anders Gundersen ble nå ene-eier av gården.
Se Lagesen III side 70.

Anders far Gunder kjøpte i 1767 en del av Sætra, kalt Sand, for 240 riksdaler av sin søster Karens ektemann, Gaute Isachsen. Gunder bodde på Sand til han døde i 1789, ca 90 år gammel.
Gården ble overdratt til sønnen Anders 1789 for 500 riksdaler.

Anders Gundersen Aure/Drolshammer (1753-1830). Anders kjøpte også en annen del av Sætra, Lien/Lia for 300 rd. av Erik Andersen i 1798 og hadde denne delen til 1807. Lia hadde tidligere tilhørt svigerfaren, Lars Haraldsen.

10. februar 1779 giftet han seg med Aase Larsdatter Lia (1748-1836),
datter av Lars Haraldsen Lia (ca 1715-1795) og Eli Gulbrandsdatter Jonsrud (f. 1718).

 
Folketellingen 1801 bodde det to familier på Drolshammer:
Familie 1: Anders Gundersen med kona Aase Larsdatter med 4 barn.
(Aases slekt kommer jeg tilbake til senere i et annet innlegg.

Familie 2: Anders Olsen med kone Anne Cathrine, hans søster Berit og mor Amelin Pedersedatter på føderå. I 1805 solgte de seg ut, og mine tippoldeforeldre ble ene-eiere av Drolshammer.

Anders far Gunder (se fra Aure til Drolshammer) kjøpte 1767 som nevnt en del av Sæter, kalt Sand, for 240 riksdaler av sin søster Karens mann, Gaute Isachsen Haukedalen. Gunder bodde på Sand til han døde i 1789, ca 90 år gammel.
Gården ble overdratt til sønnen Anders 1789 for 500 riksdaler.

Anders og Aase fikk 7 barn, men kun 5 jenter vokste opp:
For å gjøre det litt enklere å forstå har jeg satt dem opp skjematisk her:

1) Thomas (1780, nov 1781)

2) Mari (1782-1855), giftet seg i Norderhov kirke i 9. januar 1802 med Truls Olsen Helgerud (1778).
Historien deres skrev jeg om i «Hringariki nr 1-2022.

3) Thomas (1783-1785)

4) Eli, (1785-1877) min 2xtippoldmor giftet seg 27. des. 1811 med Peder Syversen Heieren (1786-1812). De fikk en dødfødt sønn i juni 1812. Ektemannen Peder døde i november samme år.
Eli ble barnløs enke etter ett års ekteskap.
Hun arvet sin manns del i Heieren, og solgte en gårdspart til sin svoger Kristian, og Mikkelsplassen til svogeren Gulbrand. Totalt for begge stedene fikk hun 4000 rd.
Hun
giftet seg for annen gang
med Ole Olsen Haga (1787-1857). Bryllupet sto 31. juli 1813 i Norderhov kirke. Ole var bonde på Haga. Han hadde overtatt gården etter sin far Ole Olsen Domholt. De sådde bl.a hvete, rug, bygg, erter og poteter. I 1865 hadde de to hester, ti kuer, ni sauer og to griser. Kan nok si det var en travel hverdag for Eli.
Eli og Ole fikk 4 barn:
    a) Marte (1814-1838), gm. Anders Jonassen Røsholm (1810-1873)
    b) Anne (1816-1880) (min tippoldemor), gm. Ole Hansen Fægri (1817-1898)
    c) Ole Petter (1820-1900) ugift
    d) Randi Karine (1823-1913) ugift

(Livet på Haga kommer jeg tilbake til senere.)

5) Marthe (1787-1838). 5 år etter at Eli giftet seg til Haga, giftet søsteren Marthe i 1818 seg med Elis svoger Jens Olsen Haga (1790-1871).
De overtok Drolshammer og førte slekten videre på der. (To søstre gift med to brødre, søskenbytte).

Marthe og Jens fikk 3 sønner, 2 av dem levde opp          
a)
Ole (1820-1820)    
b) Ole
(1821-1879), giftet seg med Randi Karine Engebretsdatter Hollerud,
datter av Engebret Haraldsen Hollerud og Siri Olsdatter Haga.
Ole og Randi overtok Drolshammer.
De fikk 3 barn: Marte (1850-1936) g.m malermester Gulbrand Olsen Nøkleby, de flyttet til Drammen). Elise (1852-1935) var ugift og ble begravet på Hønefoss kirkegård. Jens (bildet) (1850-1904) g.m. Ingeborg Narvestad, de
var de siste av slekten som bodde på Drolshammer. Etter Jens død, flyttet Ingeborg og sønnene til Storgaten i Hønefoss (Karlsengården). Det traff hun Hans A. Rytterager som hun giftet seg med i 1912.
c) Anders
(1825-1901) Anders var ugift, han bodde og arbeidet på gården.

Folketelling 1900 bodde det 8 personer på Drolshammer:
Foruten Jens med kone Ingeborg og barna:
Randi Ingebregtsdatter født 1823 i Hole, føderaadskone
Elise Olsdatter født 1852, søster som hjelper til på gården
Karoline Olsdatter født 1882 tjenestejente, kreaturstel.
Anders Jensen Drolshammer født 1826. Lever av sine midler.
Gården ble solgt i 1904, da Jens Drolshammer døde.
Det var slutten på et langt liv på Drolshammer, fra 1789-1904.

6) Anne (1789-1877), giftet seg 21 augst 1813 med Nils Olsen Heieren/Busundhagen.
(
1793-1861). Nils var sønn av Ole Hansen Heieren/Haugen, og overtok
gården høsten 1824 da hans far døde. Nils solgte sin del i Heieren (L.nr.194) og kjøpte Nordre Bjerke på Ask. Familien flyttet til Ask med fem barn. De to siste barna ble født på Bjerke.
Anne og Nils fikk 7 barn:
a) Ole (1814-1877), gift i 1849 med Kristi Helgesdatter Tronrud (1824-1912).
Dette ekteskapet var barneløst.
b) Maria (1817-1896). Hun giftet seg to ganger, 1) Engebret Johannesen Brua (ca. 1798).
Han var sønn av Johannes Olsen Brua (Sørgefoss).
De fikk tre barn:
    1) Anne Karine (1841) FT 1875 bor hun hos sin onkel Anders på Bjerke, som pleiedatter og får
    betegnelsen "Tulling". FT 1891 bor hun sammen med sin på gården Søndre Valdersøen gnr1 bnr 2.
    2) Johannes (1842) gm. Julie Sofie Ingebretsdatter fra Norderhov. De flyttet til Christiania hvor han
    blir malermester. Kaller seg Bjerke.
    3) Niels (1844). Hjemmdøpt av Christian Heieren. Finner ikke konfirmasjonen
Johannes døde i 1845 bare 47 år gammel og Anne  satt tilbake med 3 små barn.
Hun giftet seg på nytt i 1863 i Hval kirke med Johan Pedersen Valderstøen, (1816 på Hofseie), Ådal. 
De fikk ingen felles barn. Johan dør i 1883, og i folketellingen for 1891 var Maria enke, hun bodde sammen med datteren Anne Karine som er ugift og delvis forsørget av fattigvesnet.
c) Anders (1819-1819),
d) Aasa (1822, død før 1828),
e) Aase (1828-1892), var gift to ganger: 1) 1857 med Hans Støverntangen (1821-1864).
De fikk 2 sønner:
    1) Jens (1858)
    2) Anders (1863).
Hans fikk en brutal død da han ble sparket av en hest med døden tilfølge i 1864. Jeg finner begge sønnene konfrimert i Lunder annex, men dessverre ingen flere opplysninger.
Aase giftet seg igjen 2) i 1867 med Elling Andersen Storbråten.
De bodde på Kittelsby da og fikk sønnen
    1) Nils Andreas i 1866.
Folketelleingen 1891 bor de på Baarnaas.
Aase dør av bronkitt i 1892. Elling gifter seg på nytt etter Aases bortgang. I 1900 bor han sammen med , ny kone Gunhild Hansdatter og deres felles barn på eiendommen Brækketræ.
 
      

 f) Anders (1831-1901), gm Anne Kirstine Jensdatter Averøen. Datter av Jens Halvorsen Averøyeiet og Kari Olsdatter. Alle brukte etternavnet Bjerke.
Jeg har notert 7 barn:
    1) Nils (1871),
    2) Anette (1873) gm. fyrbøter Karl August Evensen (1871-1919) Hovde fra Modum. De får sønnen
    Johan (1896). Johan er født på Hen. Familien flyttet til Modum hvor Karl er fyrbøter ved jernbanen.
    De bodde på gården Berg, Modum gnr 91lnr 68
    3) Karen (1875-1962), gm Krstian Bergersen (1881--1944). De gifter seg i Hønefoss Kirke,
    4) Johan (1878-1882).
    5) Martin (1880-1963), gm 1912 Johanne Karine Kristiansdatter (1883-1951) De var bosatt på Hen i
    Ådal hvor han bl.a. jobbet på Hen dampsag: De fikk en sønn Kristian (1915-1994).
    6) Johan (1883-1964) gm Malvine Dorthea. De giftet seg i Øvre Eiker i 1906.
    Tre barn: Margrete (1906-1916), Trygve (1909-1967) og Sverre (1911-1994)
    7) Nilsine (1888-1968) gm 1915 smed Oskar Johansen (1887-1954). To barn: Kåre (1912) og Johan
    (1915-1940).
    Oskar ble påkjørt av en bil på Hen og døde i novemter 1954.
    Nilsine døde på Olsviken pleiehjem 88 år gammel.
Anders dør på Rognerudeje og blir begravet i Hval kapell)

g) Lars (1834-?). I 1865 var han ugift gaardbruker og selveier på Bjerke bnr 1a. Finner ikke dødsfallet men han lever ved morens skifte i 1877.

I 1859 ble Bjerke delt i to, Nils solgte til sine sønner Anders og Lars. Sønnen Ole fikk skjøte på Busundhagen i 1859 (Lagesen III side 31).
Nils og Anne flyttet på livøre, hvor Nils døde i 1861 og Anne i 1877.

7) Kirsti (1792-1879), gift med Christian Syversen Heieren (1792-1850). (Søster Elis svoger).
(
Christians foreldre kom opprinnelig fra Modum. Syver Pedersen Hære (1750-1825) og Oline                         Christoffersdatter (1753) Morud. De kjøpte i 1796 en gårdspart i Heieren samt underliggende
 Sør-Sætra samt plasser, kvernhus og vanfald for 2400 rd.)

Kirsti og Christian fikk 5 barn :
a) Syver
(1816-1907), gm.1851 med Sara Thomasdtr. Ask (1817-1860), datter av Thomas Pedersen Ask og Kari Tronsdtr Lerberg. Sara var tidligere
gift med Jens Andersen Sesserud (1800-1849)
De fikk 4 barn, alle med navn Sesserud, Anders (1838-1840), Karen (1840-1890 gm. Tosten Christoffersen Hjelle 1834-1895 begge døde på Ullensaker), Anders (1843-1853) og Thomas (1846, konfirmert 1861).
Syver hadde en uekte datter, Karen f. 1848 med Anne Helgesdatter Tronrud.
Syver og Sara fikk 4 barn:
    1) Kirstine (1851) født på Heieren, gm 1876: Ole Pedersen Hole-ødegaarden Ask (1840).
        Syv barn: 1) Anders (1877), 2) Sofie (1879), 3)Inger Marie (1882), 4)Marthe (1885),
        5) Olava (1887), 6) Kaja (1889-1889), 7) Peter (1890).
Alle født på Holeødegaarden.
    2 Johan (1853-1902) gm Anne Mathea Nilsdatter (1848-1924) fra Sørumeje i Hole.
        De bosatte seg i Christiania. Johan var snekker. Alle brukte navnet Heieren.
        6 døtre: 1)Marie Sofie Nathalie (1874), 2)Tomine Severine (1876), 3)Jenny Mathilde (1878),
        4)Emma Karine (1881), 5)Kamilla Josefine (1883), 6)Edle Antonie (1885).


 3) Anne Matea (bildet) (1854-1924)
      gm Anders Olsen (1837-1914) Sandve/Alfheim fra Åmot i Modum.
     Ni barn (tok navnet Alfheim) 1) Stephan (1874-1969), 2) Ole (1876-1950)
    3) Thomas (1878-1965) 4) Carl (1882-1984) 5) Johannes Oliver 81885-1900)
    6) Anna Mathea (1887-1969) 7) Sarah Sofie (1888-1969) 8) Andreas
    (1891-1929) 9) Dagny (1896-1913)
4 Othilie Beate (1856).
Folketellingen 1875 bor hun hos slektninger på på
    gården Grande, Ørland, ugift, husjomfru.
    Etter det finner jeg ingen spor etter henne.
  
Syver var bonde og bruker i 3. generasjon på gården Heieren i Norderhov Sogn. Hans livshistorie var preget av motgang og konkurs, samt at han tidlig ble enkemann.
Årsaken hvorfor han gikk konkurs i 1863 er uviss. Han måtte selge gården, men i første omgang kunne han bli boende på Heieren, i og med at moren hans, Kirsti Andersdatter Drolshammer, hadde kår der.
I 1875 bor han i Orkdal, er enkemann og skogoppsynsmann. Han døde på Ve pleiehjem i 1907, 91 år gammel.
 
b) Anders
(f. 1818-1906) gm Ingeborg Andesdtr. Hilsen (1817-1885) Modum. Datter av
    Anders Pedersen og Berthe Olsdatter Hilsen.
    I 1865 er Anders gaardbruker på Tronrud og forpakter Tronrud skog lnr. 182b.
    8 barn: 1) Christian (1843-1920), 2) Anders (1846-1925) 3) Ole (1850), 4) Thorvald (1852),
    5) Edvard (1854-1935), 6) Anton (1856-1915), 7) Berthe Karine (1859), 8)Maren Oline (1860).
     Alle tok navnet Tronrud.

1872 utvandret Anders og familien til Nordamerika.

c) Olea (1821-1903) giftet seg med Erik Olsen Halkinrud (1823-1879). Sønn av Ole Eriksen og Anne
    Ellingsdatter Halkinrud. De begge dør på Sesserud.
    7 barn alle født på Halkinrud:
    1) Ole (1845-1871). Ugift, dør på Gaardhammar
    2) Christian (1847-1935), gm Gunhild Narvesdatter Hjelmerud (1939-1926) datter av Narve Tronsen
        Hjelmerud og Anne Jonsdatter Støveren.
        Christian og Gunhild fikk 5 barn: 1) Erik (1875), 2) Maren (1879 gift Kittelsby), 3) Karoline
        (1880-1961 gift med Casper Sesserud), 4) Erik (1882-1974), 5) Anna (1884-1941 gift Wexhal)
        (1882-1974) og 5) Anna (1884-1941)
    

3) Anne Kristin (1850-1920), gm Elling Helgesen Krogsrud (1845-1905).
    Jeg har notert 3 barn: Helge (1871), Gustave Antoinie (1879-1882) og
    Gustava Emilie (2882-1927) gift med Kristian Pretrud fra Drøbak (1874-1960)
4) Edvard (1852-1920 død i Søgne). Var gift to ganger:
        1) Karoline Hansdatter fra Sørum (1851)
        tre barn: Aslaug (1892), Einar (1893).
og Asbjørn (1894). Han bor som
        pleiesønn hos sin tante Annette på Bergerud i 1900.

        2) Augusta Gurine fra Søgne (1896) 
       to barn: Wilhilmine Cecilie (1902) og Harald (1908)
        Alle barna er født på Pukerud.
5) Andreas (1855), Folketellingen 1875 bor han på Sesserud med famlien.
    Finnner han ikke senere.
    6) Annette (1858), gift med Hans Ellingsen Evjua/Bergerud (1857-1923).
        Ekteskapet var barnløst men hadde pleisønnen Asbjørn Edvardsen Halkinrud.
    7) Knud (1862-1863)
     
d
) Peder (1826-1843). Ugift. Han druknet i august 1843 ved bading .
e) Aase (1829-1893). Hun giftet seg med Tron Thomassen Ask Sesserud (f. ca 1825-1882)
Sønn av Thomas Pedersen Ask og Kari Lerberg. Tron overtok Sesserud matr.nr 212/503b på skifte etter
sin far. (Se Lagesen III side 8)
    De fikk 7 barn:

     1) Karine (1854) gm Andreas Andersen Flaskerud (1854)
        Jeg finner 3 barn: Olga (1884), Aksel (1887) og Karl Alfred (1895)         
        Folketellingen 1920 bor Andreas med kone og sønnen Karl Alfred på Kjosplassen. De to andre
        finner jeg ikke.
    2) Christine (1857-1857)
    3) Thomas (1859)    

    4) Oline (1861)
utvandrer 1883 fra Sogndal til Boston USA sammen med søsteren Kaja.
        De var begge ugifte. Ved morens skifte i 1893 bor hun i Amerika. Oline kommer hjem med sønnen

        Villiam Elias Andersen f. 1896 i Boston.
         I
1900 bor hun på Sesserud hos brodern. Hun står som snedkermesters kone med sønnen sin.
     5) Kaja (1863) Utvandrer sammen med søsteren Oline til USA i 1883, Hun kommer hjem og bor på
         Sesserud ved morens bortgang. I 1905 reiser hun tilbake til Boston. Hun står som ugift tjenestepike
         36 år. Også denne gangen med utreise fra Sogndal.
    6) Andreas (1866-1884) Ugift
    7) Kasper (1869-1952). G.m.(1904) Karoline Christiansdatter Halkinrud (1880-1961)
        2 barn: Ågot (1905-1987 og Anna (1907-1993)
        Folketellingen 1920 bor de på Tangerud 175/8

I 1865 var Kirsti enke og bodde på føderåd på Heieren, Lnr 190a.

For noen år siden kom jeg i kontakt med en etterkommer av familien på Drolshammer, Kjell Drolshammer, var barnebarnet til Drolshammers siste eier Jens Olsen (1855-1904). Kjell sendte meg bestefarens minner fra livet på gården, og jeg har fått lov til å gjengi fortellingen her. Den gir et innblikk i livet på gården, sett med en ung gutts øyne:

Oles minner om livet på gården..
..barndom, oppvekst og skolegang på Drolshammer siste halvdel av 1800-tallet:

«Her var det et allsidig liv for en liten krabat. Det var dyr av ulik art som kuer, hester, griser, høner mm. Høner fikk han til og med på kroken under sine fisketuropplevelser ved elva.

På gården var det en stor låve og et stabbur. Dessuten fantes det en smie ikke så langt unna. Gården lå ved veien som tok av fra Hallingdalsveien like før Veme kirke, nå med avmerking mot Lia.
Dette var en stor omvei å gå når vesle Ole skulle begynne på skolen. Det var å passere elven Sogna på en av tre måter: med båt eller flåte, over ei hengebru rett nedom gården, eller på isen når elva var frosset. Langs Soknaelva kan det være riktig kaldt, så det hendte at isen la seg i elvas stille strøk. 

Ole var nok en oppfinnsom liten kar. Han fortalte at engang måtte han i skammekroken på skolen, kommandert ditt av lærer fru Aalde. Han syntes nok dette var urettferdig, men tok det som en mann.
På gården var det tjenestefolk på denne tiden, og en historie ble fortalt da han blandet krutt i tobakken til gårdsgutten - slik at denne “ble helt svart i trynet” og rasende.

Ungene på gården var født til frihet, og ved elva Sogna hadde de sine fantastiske fiskeopplevelser. De ble naturens menn, som skogsarbeider og gårdbruker og som friluftsmenn i skog og på fjellvidder. Ungene hadde trått sine barnesko nær Holleias store skoger, og med aner som hadde vært jegere og fiskere var nok noe av dette tilfalt deres genetiske struktur.
Ole hadde et meget godt forhold til onkel Anders. Anders var ungkar (født på Drolshammer i 1825), han bodde og arbeidet på gården.  Anders var formuende, og lånte ut noen kroner både her der. Anders bisto blandt annet til altertavlen i Veme kirke. Ole snakket mye om onkel Anders, det kan nok komme av den sterke opplevelsen han fikk da han fant Anders død ikke så langt fra smia, der Anders brant bråte. Anders ble funnet forbrent og med pipa i munnen.

I 1904 ble det besluttet at gården skulle selges. Daværende eier Jens Olsen led av magekreft og ønsket ikke at kona og ungene skulle slite videre på gården. Kona flyttet med ungene til Storgaten i Hønefoss.» Noen år senere giftet hun seg på nytt med Jens Olsen Rytterager. Hun døde på gården Skramstad i Haug 25 juli 1935.
Drolshammer var i familiens eie fra 1789-1904, altså i 115 år. Det skjedde mye på alle disse årene, både sorg og glede. Fra stor barnedødlighet til bryllup og fest. Slit og strev, men også mange gode minner skal vi tro historien til Ole.

Ei god kirkegårdshistorie fra Veme fortalt av Audun Frode Ringkjøp som var organist i mange år:

Det var to sykkelturister, slitne og trøtte, som seint en augustkveld var på leiting langs riksvei 7 gjennom Veme etter et sted å overnatte i telt. Det var stummende mørkt, og de to turistene var ikke så helt sikre på hvor de var. Men etter ei god stunds leiting fant de ei grasslette som de syntes å være bra, og de slo seg til der om natta.

Stor var derimot deres forskrekkelse da de våknet neste morgen og oppdaget at de hadde flere gravstøtter bak teltet.

Kirketjener Gunnar Stensrud var i full gang med å slå plenen, og litt nervøse beklaget til to syklistene sin brøde, og antydet at det kunne vel ikke være helt lovlig å legge seg ned på et slikt sted. "Å jo", svarte Stensrud, rolig som alltid, "men det er itte lov å stå oppatt".

Familien har hadde bidratt til byggingen, og var sterkt knyttet til Veme kirke

Det var slutten på et langt slektsliv på Drolshammer, fra 1789-1904.


 Denne gravstøtten står på Hønefoss kirkegård idag (rett bak kirken). Dessverre er gravene fra Veme kirke slettet.
Ingeborg som var den siste som bodde på gården, giftet seg sener Rytterager.