søndag 28. desember 2014

Oldemor Maren Elise Olsdatter Fægri og hennes fars familie

Slektens vandring fra Nordre Kjernet, en husmannsplass under gården Helgeland, i Hole til Fægri (Feieren), også kaldt Snaketangen på Tyristrand, og videre til "det forgjette land"

Oldemor Elise som jeg vil kalle henne på bloggen, (slik jeg har forstått det, så brukte hun Elise navnet til daglig), så dagens lys helt nede ved Tyrifjordens bredd en sommerdag i 1846, den 22. juni.

Hennes liv på Tyristrand, gift med min oldefar bruksbestyrer Eiel Eriksen, fra Eiker har jeg skrevet før og du  kan dere lese her...

I denne bloggen vil jeg skrive om hennes fars familie, søsken og hans aner tilbake til husmannsplassen Kjernet.
Kjernet ble senere kjøpt opp av forsvaret, og lå idyllisk til, vil jeg tro, når jeg ser plasserinen på kartet helt neded ved Randselven.  

Hennes foreldre var:
Anne Olsdatter Haga, født 1. januar 1817 på gården Haga, Stranden på Ask og
Ole Hansen Fegri, født 14. mars 1817 på Nordre Kjernet, en husmannsplass under gården Helgeland på Røyse.
De giftet seg i Norderhov Kirke 16. september 1845.

Ole og Anne fikk barna:



  1.  Maren Elise (min oldemor), født 22. juni 1846
  2.  Mathilde Olava, født 20. mars 1848 (bildet)
  3.  Hans Andreas, født 28.3.1851
  4.  Ole Martin, født 3. januar 1853
  5.  Johan Edvard, født 16. november 1855
  6.  Anton, født 6.oktober 1857
Alle barna er født på plassen Fegri, som deres bestefar Hans Iversen Kjernet hadde overtatt etter Christen Gulbrandsen 6. mars 1840.
Se tinglysningspapirene, pantebokd II side 325: Snaketangen, utskilt fra Gomes matrikkel nr 33 1836 under navn af "Tangebraaten", matr. No 67 (?? noe jeg ikke klarer å tyde) nr 189d i 1836.
 (Bildet er skannet fra Norske gårdsbruk, så jeg er litt usikker på om det var akkurat dette bruket de bodde på, men det er fra Snaketangen og tatt ca år 1900. De så vel ikke så ulike ut disse plassene vil jeg tro)
Når jeg studerer "Matrikkelen 1838" ser jeg at Hans Iversen Kjernet allerede bor på Fegri. Kan være han og familien flyttet dit før de overtok plassen...?? Enkelte spørsmål vil vel alltid bli ubesvarte hvis ikke noen som leser bloggen min kan gi meg noen svar.
Ole Hansen, og familien emigrerte til Amerika i ca 1964. I "sies det" at hele familien omkom i en brann "over there" og derfor ikke hadde noen etterkommere i Amerika. Etter endel søkinger på nettet kan det se ut til at dette ikke helt stemmer helt
Oldemor Elise ble igjen i Norge og skulle reise etter når hun hadde blitt konfirmert (se egen side link ovenfor).

Min tippoldefar Oles foreldre var:
Hans Iversen Kjernet, født i november 1791 på Nordre Kjernet, død 22. febr. 1858 på livøre Fægri. (Sønn av Iver Knudsen, antagelig Nordre Kjernet og Olea Hansdatter.)
Marthe Gulbrandsdatter Bye, født på By i 1789 hun døde 28. april 1847 på livøre Fægri. (Foreldrene var jordløs husmann og skredder Gulbrand Olsen og hustru Marte Maria Nilsdatter.)

De giftet seg i Hole Kirke i 28. mars 1816. Ved giftemålet står de oppført som Hans Iversen Stadum og Marte Gulbrandsdatter Averøen.

Hans og Marte fikk barna:
  1. Ole (min tippoldefar) født 17. mars 1817
  2. Gulbrand født 22. des 1819
  3. Dødfødt pike i 1823
  4. Dødfødt pike i 1827
  5. Johannes født 20. mars 1830

Det var altså 3 gutter som vokste opp, og alle er født på Nordre Kjernet, og som  var med på flyttelasset til Fægri (Feieren).
Nordre Kjernet, var den nordligste av Kjernet plassene og lå helt oppe ved Storelva. Plassen hadde  50 mål jord i 1854.
(Kilde: "Bygda og folket av Gudmund Bakke")

Jeg har førsøkt å gjennskape husmannsplassene på Helgelandsmoen ved å legge de til på dagens kart. Håper jeg har truffet sånn omtrent stedene. Dessverre ligger Kjernetplassene fortsatt innenfor sperret område så jeg har ikke fått tatt noen bilder derfra:
I og med at jeg visste at Ole hadde flyttet til Amerika med barna, ble jeg nysgjerrig på hva som  hadde skjedd med de to andre guttene og begynte å studere kirkebøker, Det ville være fint å se om jeg fant noen flere slektninger.
Jeg fant at: 
Gulbrand gifter seg 9. april 1845 med Thorin (Katrine) Larine Henriksdatter Frognereie (her varierer navnet litt).
De fikk barna:
- Hans født i Hole 17. mai 1846 og
- Martin født i Norderhov 38. oktober 1848, ved hans dåp i Norderhov kirke står det, gårdmann Gulbrand Hansen Brua og Kathrine Larine Henriksdatter,  (mors navn varierer litt men senere står hun som Kathrine.
Johannes fant jeg ingen spor etter på det tidspunket...
Senere fant jeg at begge brødrene flyttet til Amerika i 1851, Gulbrand med kone og to barn og Johannes som ungkar.
I korte trekk vil det si at min oldemors far, søsken og onkler flyttet alle til Amerika og de bodde ikke så langt i fra hverandre. Gulbrand og Johannes flyttet 13 år før Ole.

 Bildet viser Gulbrand/Gilbert og Kathrine Faegry i deres hjem

Brødrene bosatte seg i Allamakee, Iowa, de var farmere og etter hva jeg skal se klarte de seg godt.
Gulbrand tok navnet Gilbert Faegre og Johannes, John Faegre.
De har sågar sin egen kirkegård hvor endel av familien er begravet (ikke Ole og hans familie)
Johannes giftet seg med norskfødte Gunild/Gunell/Carnelia, det opereres med litt forskjellige navn men hun er født i Norge i 1827 og utvandret i 1848, (mer har jeg ikke klart å finne om henne.
Det ble født flere barn der borte men jeg går ikke inn på dem her...

Sønnen til Gulbrand/Gilbert fortalte at deres første hjem var en hule gravd i siden på en ås. Senere ble det bygget et tømmerhus som deretter ble erstattet av en komfortabel bolig. Fra regjereningen ble det kjøpt 280 dekar jord.
Begge var medlemmer av den norske lutherske kirken og i politikken var faren en lojal republikaner.
Hele interjuvet med sønnen finner dere her, ta en titt på denne linken...


Til avslutning på denne bloggen finner jeg at:
Ole, Anne og deres barn tok også navnet Faegre (ikke Hansen som jeg tidligere har trodd). De bosatte seg i Lafaette Allamakee. (ikke langt fra brødrene)
Ole døde i 1898 og Anne i 1894
Anton døde 6. mai 1930 i Black Hammer, Houston County Minnesota, han var singel.
Martin døde på samme tid og sted, han var også singel. Kanskje var det den branneb som jeg har hørt om tidligere...
Mathilda døde 6. sept 1925 i Houston, Minnesota, hun var også singel og jobbet som hushjelp
Hans Andreas og Johan Edvard har jeg ikke funnet enda, men vil oppdatere når jeg finner han

Gulbrand og hans Kathrine er begravet på den private kirkgården, det er også Johannes og hans Carnelia.
Når det gjelder deres etterkommere vil jeg nok komme tilbake til dem senere. Jeg har ikke funnet noen etterkommere etter oldemor Elises søsken...

Fotograf C. Engell, Spring Grove, Houston, Minnesota - bildet fikk jeg låne av Frøydun Fagervold.

Dette bildet dukket opp i gamle familiebilder, med litt søking fant jeg at fotografen holdt til i Houston, stedet hvor oldemors brødre bodde, jeg antar derfor at det er hennes søsken som er på dette bildet...  - og kanskje det var dette huset som brandt ned og to av brødrene gikk med i flammenes rov, men som sagt bare antagelser...

Hvis noen har ytterligere opplysninger om disse familene vil jeg sette stor pris på å få tilbakemeldinger... 

For de som ønsker å se slektslinjen ligger den under fanen Eiker/Tyristrand/Hønefoss

lørdag 20. desember 2014

Min barndoms jul og familietradisjoner.



I disse førjulstider forsøker jeg å erindre min barndoms jul, den gangen det alltid var masse snø, som vi kunne base i, leke i, kaste snøballer på nabogutten, gå på skruskøyter på Livbanen, ake kjelke på Buskehaugen... ja fantasien hadde ingen gresner for hva dette eldoradoet av et bosted hadde å by på for ei lita jente.
Jeg vokste opp i Kongensgate på "Løkka" i Hønefoss (den gangen Kongensgate var en grusvei hvor vi hoppet paradis midt i veien). I nærområde bodde onkel Kaare med fetterne Gunnar, Ingar og kusine Kjersti, hun var like gammel som min søster Inger, bestemor og bestefar... rett over veien bodde Ole, sønnen til vaktmesteren på realskolen. Nede ved parken bodde Knut Johan (Kvernberg).   
I parken hadde vi de herligste trær hvor vi kunne klatre... parkdammen og lekeplassen med husker og sandkasse.
Når jeg tenker meg om var det ikke mange jenter i nærmeste naboskap da jeg var 4-5 år... Da jeg begynte på skolen utvidet "reviret" seg, og det kom men flere unge fantasifulle jenter som Elsa, Ingjerd, Inger Helene og May Jorunn.
Tror nok at den tiden som satt seg mest fast i hodet mitt er nok fra 4-års alderen og fram til de første skoleårene.
Julen og juleforberedelsene var årets store begivenhet... Mor bakte og braste sammen men tante Karen, de tryllet fram de tradisjonelle 7 kakeslagene, julekake og vørtebrød. 
Slaktet kom i hus, en halv gris som ble omgjort om til den herligste julemat. Medisterkaker ble hermetisert på glass og satt i kjeller'n. Vi hadde kjellerlem ute på gårdsplassen (som vi selvsagt akte på). Nede i kjeller'n mellom de tjukke betongveggene var det saltstampe hvor mor la sylte og rull og andre go'saker... Vi hadde utedo, det var litt skummelt å gå dit, for da måtte jeg runde hagen og gå inn på baksiden av vedskjulet... Kaldt var det også vinterstid... men jeg husker fullmånen som hang over skjultaket...

For meg var dette en umåtelig lykkelig barndom, men jeg tror nok for mor var det mye slit med trekkfullt hus, vedhenting og for ikke å snakke om bøtta med koks som skulle bæres opp i 2 etg. Koksovnen i stua ble fylt opp om kvelden slik at det skulle være en lunk i stua når vi sto opp om morgenen. Da samlet vi oss rundt ovnen og spiste brødskiva...

Juleaften opprant med stor spenning, først var det mølje hos bestemor og bestefar. Da hadde bestemor dekket langbord mellom to stuer, familien og venner kom innom klokken 12 og spiste mølje, drakk kaffe og spiste småkaker. Den gangen var det ikke slik at alle kom kl. 12 og satt ned til bords, nei det kom og gikk folk hele tiden. Flatbrødstablen var på bordet og bestemor kom med nye varm kraft til hver enkelt som "datt innom en tur" for å ønske god jul. De voksne mannfolka hadde lange diskusjoner, mens bestefars søstere, tok en liten pause i jobben. Tante Else,  tante Marie (gjett hvem jeg ble oppkalt etter) og tante Hanna var alle engasjert i sine samfunn (som Frelsesarmen og Smiths venner) (de var alle ugifte) og nøt maten før de dro tilbake til sine gjerninger. Den gangen var dette en pause i jobben, og alle dro tilbake til etterpå og ble på jobb til julen ble ringt inn. 
Tru det var livlig i stua til bestemor med 8 barnebarn som raste rundt, eldst var Erik, så kom Gunnar og Sidsel som var like gamle.. neste kull med barnebarn var Frode, Ingar og meg, vi var omtrent like gamle, så de to gutta var nok litt overbærende for "lille" kusinen sin, jeg var yngst av oss 3. De to siste var Inger og Kjersti hvor det bare var noen å dages aldersforskjell. Min yngst søste var ikke født på denne tiden, hun var en attpådalt som kom15 år etter meg.

Ikke vet jeg hvor mange som kom innom bestemors gjestefrie hus denne formiddagen på juleaften, men onklene mine med barn og koner, "onkel" Gunnar Mørch (han var bestemors nevø) var selvskreven person som jeg husker alltid inntok en god stol ved salongbordet, med kaffekoppen og bestemors sprøe fine julekaker. Han og de andre mannfolka hadde mye å prate om... (jeg la vel egentlig ikke så mye merke til, jentungen som jeg var, men skravling var det. Bestefars søstre, og så var det frøken Nilsen i kolonialbutikken på hjørnet, som kom innom for en matbit og ønske god jul. Ingen skulle bære jula ut...

Senere på kvelden møttes vi igjen hos bestemor og bestefar, onkel Kaare og familien og vi 4. Onkel Egill var alltid hjemme hos seg selv på kvelden sammen med tantene til tante Karen.
Det var julesang og gang rundt juletreet, som selvsagt hadde stjerne helt oppe i taket... Mat og gaveutdeling, lek og moro med søskenbarna...
Jeg husker en jul, jeg var vel 4 år kanskje, mor kom inn i stua med en stor eske til meg, ved et uhell fikk hun ristet på esken og det kom en merkelig lyd fra den... Ingar ble i fyr og flamme og ropte "Else du får brannbil..." skuffelsen var nok stor for fetter'n min når det var en stor dukke som ropte "ma-ma" ikke en bil som sa bu-bu...

Møljetradisjonen har vi fortsatt i familen, den kommer opprinnelig fra, så langt jeg vet fra bestefars hjem i Skjærdalen på Tyristrand, men for alt hva jeg vet kan det komme fra Vestfossen hvor min oldefar Eiel kom fra, eller oldemor Elise som kom fra Fegri på Tyristrand ... 

Bestemor tilberedte mølje i ca 60 år, uten å like den. Hun lagde derfor et tillegg en kjele med buljong og kjøttboller til de som ikke likte mølje... (og noen tok en tallerken av begge deler.

Når bestemor ikke orket mer overtok min mor tradisjonen og da kom bestemor til oss sammen med mormor og morfar. Tror kanskje bestemor bare kom hvert 3. år, og var hos de to andre sønnene sine de andre julene..
I dag er det jeg som har tatt tradisjonen videre med min familie, og på julaften i år blir vi 16 til bords kl 12.00...
I år og for første gang har mine nevøer med seg sine samboere, så i denne tradisjonen blir stadig innviet med nye mennesker. Skal jo bli spennende å serverer mølje til to italienere... regner med at de forsyner seg av kjelen med den herligste buljong kokt på oksehaler og bibringe... 

Selvsagt har nok møljekraften endre seg litt gjennom årene... som så mye annet... men viktigst er det å ta disse tradisjonene videre til neste generasjon, selv om julen ikke er så hvit lenger og snøkantene ikke så store som i min barndoms jul.
Dog de gode minnene skal føres videre... sammen med viktige tradisjoner, kanskje spesielt i disse tider...

God jul til dere alle fra meg og min familie.