onsdag 14. desember 2016

Min grandtante Marie Eriksen


Min første artikkel i Hringarike, et medlemsblad for Ringerike Slektshistorieklubb
- bildene er utlånt av Frøydun Fagervold

Tvillingene Berthe Marie og Olaf ble født på gården Solberg (Slottet), på Tyristrand 17. juni 1880 av foreldrene Maren Elise Olsdatter Fægri og Eiel Eriksen. I en søskenflokk på 10 hvor min bestefar Erik var eldst, var Berte Marie  nr. 6 i ungflokken.
Oldefaren min Eiel, vokste opp i Vestfossen, hans far Erich Erichsen var knyttet til Haugianerbedriften Ekers papirfabrikk. Dette  preget nok ungeflokkens liv, vil jeg tro. Rundt 1850 ble det vanskelige kår på papirfabrikken så Erich tok med seg kona Else, og de 4 ungene til Hønefoss hvor han fikk jobb som møller ved Arnemannsmøllen i 1856. Han løste også et handelsbrev og ble handelsborger av Hønefoss.

Oldefar Eiel jobbet også en stund på Arnemannsmøllen, men etter endt militærtjenste, ble jobben hans besatt av en annen person. Han dro da til Tyristrand og fikk jobb på Skjærdalen brug. Først som bokholder under sin onkel, bruksforvalter Lars Eriksen.  Etter onkelens død overtok han bruksforvalterstillingen. Jeg har blitt fortalt at han var en streng, men også en lovijal mann, og veldig opptatt av læring. Ungflokken gikk på bruksskolen, men han var også veldig bestemt på at de skulle lære å lese før det begynte på skolen. 
Oldemoren min, Maren Elise Olsdatter Fægri vokste opp på Snakketangen, helt nede ved Tyrifjordens bredd. I folketellingen 1865 er  Elise tjenestepike på gården Solberg hvor også Eiel bodde. Han var logerende saugarbeider på den tiden, og gårdens eier var onkelen, bruksforvalter  Lars Eriksen. Her oppsto det "søt musikk", og 20. september 1868 giftet de seg i Hole kirke. De bosatte seg på gården, og her ble alle ungene født. Oldemors foreldre og søsken emigrerte til Amerika i 1864. Hennes nærmeste familie her i landet var derfor tanten og onkelen på gården Haga, hvor moren hennes  Anne Haga kom fra. Annes søster Marthe giftet seg forøvrig med Anders Jonassen Røsholm, men døde alledrede i 1841 av slag.
 
Inn i Frelsesarméen
Tilbake til tante Marie, jeg har forsøkt å "rote litt" i livet hennes. Selv husker jeg henne som en rolig og fin dame som kom på besøk til bestemor, dog det sto alltid en eim av respekt rundt henne.
Tante Marie ble innvidd som frelsesarmesoldat i Hønefoss Korps, hun forble ugift og viet hele sitt liv til armeen.  Jeg siterer litt fra nekrologen hennes fra Frelsesarmen: "Marie Eriksen kom som slumkadett en vakker maidag i 1908 til barnekrybben og slumsasjonen i Munkedamsveien 19, Oslo. Lys og lykkerlig var hun, og voksen og vel utdannet tok hun fatt på oppgavene som ventet henne. Barn var hun vant med som kompanileder i søndagsskolen på Hønefoss. Hun kom fra et godt, kristens hjem og var selv sterk i sin tro på Gud, ydmyk og selvfornektende."
Som ferdigutdannet slumsøster i 1910, fikk hun sin første ordre om å dra til Hønefoss for å opprette slumstasjon ved Viul. Bakgrunnen var at
direktør Bommen ved Viul tresliperi hadde stor interesse for slumsøsterenes oppofrende arbeide for de fattigste av de fattige, og mest hjelplause av de hjelpelause. Han henvendte seg da til hovedkvarteret for Frelsesarmeen i Oslo og ba om hjelp. De sendte tante Marie som på den tiden var prøveløytnant i armeen, for å hjelpe til i arbeiderboligene på Viul.
Her var det mye fattigdom og sykdom og det ble tantes oppgave å forsøke og gjøre noe med det.  Det viste seg at arbeidsfeltet var stort og 6. januar 1910 sendte Frelsesarmeen søknad til Norderhov og Hønefoss kommuner om de sammen ville stille en leilighet til disposisjon som bolig for Frelsesarmeens slumsøstre. I skrivet heter det at "Hensikten er å åpne en sentralstasjon hvorfra 3 à 4 slumsøstre skal kunne virke til hjelp for fattige arbeidshjem under sykdom og lignende i Hønefoss og omliggende distrikter".
Slumsøsterene fikk en leilighet på 3 rom og kjøkken i Hønefoss Handelsforenings lokaler. "Norderhov betalte halvparten av husleien og løyvde også en del til utstyr".
Dette ble starten til slumstasjonen i Hønefoss. Senere flyttet de til Lagesensgate hvor den var til 1939, da den fikk eget hus i Ullerålsgaten 3.
 Familiebilde fra bruksbesyrerboligen i Skjærdaleni slutten av 1890-årene. Mine olderforeldre, Eiel og Elise Eriksen (født Olsdatter Fægri) sitte i annen rekke sammen med tante Marie. Barna i første rekke er Else, Hfanna og Einar. I bakerste rekke ser vi sønnene Håkon, Adolf, Olaf, Erik og Ole Anton. Erik er min farfar som i 1900 startet Hønefoss Verkøifabrikk.

Mye flytting.
Tante Marie var i Hønefoss til 1911 da ble hun forflyttet inn til Oslo og var på forskjellige slumstasjoner.  På dette tidspunktet var hun blitt løytnant i armeen. Hun hjalp bl.a. til i Frelsesarmens hus i Smalegangen 16. Her tok de hånd om unge piker som kom flyttende til Oslo, slik at de kunne varme seg, for siden å bli sendt hjem.

Året 1915 ble hun sendt til Vardø hvor hun var plassert på "Gamlehjemmet Kvælsol". Hvor lenge hun var der og hvor hun bodde vet jeg ikke. Gamlehjemmet var innredet i den gamle kirkegården i Værksgata 4. Jeg bare vet at familien fortalte at når hun kom tilbake til Hønefoss etter oppholdet der var hun skranten og veldig tynn. Hun har fortalt at de spiste supper, og for å få litt fett i suppa skylte de smørtallerkenen i suppekjelen.  
Hun kom tilbake til Hønefoss i 1926 og var her fra april til oktober 1928. Fra 1928 - 1933 var hun ved Midnattsmisjonen i Oslo som leder.  I 1933 kom hun til Hasleheimen industihjem, Oslo.  Fra 1936 arbeidet hun ved Piperviken slum- og husvilleherberget fra februar til juli.  Hennes siste lederordre var ved pensjonatet Heimen også det i Oslo.

I løpet av hennes 32 år i Frelsesarmeen oppnådde hun graden Major, hun var utplassert på 35 steder i Norge fra Vardø i nord til Kristiansand i sør.
Jeg siterer nok en gang:
"Særlig må dog nevnes hennes arbeide i Smalgangen 16 og husvilleherberget Grønnland 27 hvor hele hennes sjel gikk op i å hjelpe sine ulykkelige medsøstre. Rørende var det når disse klynges sig om henne som deres talsmann både for Gud og mennesker. Hun var velsett ved sine besøk i fenglser, hvor hun møtte  alle med sitt lyse, vennlige sinn, og sitt varme medfølende hjerte."

Tante Marie ble pensjonert 1. august 1940.  Da hun kom tilbake til Hønefoss meldte hun seg for å høre om det var noe hun kunne gjøre i korpset. En av oppgavene ble da søndagsskolen, hvor hun hadde bibelklasse.  I tillegg var hun besøksersjant og besøkte mange hjem.  Dette fortsatte hun med til hun ble så skrøpelig at hun ikke orket mer.

Mange historier.
Et par historier som har blitt fortalt av familen, den ene kom fra en niese som bodde på Nordsiden. "Ungene i gata brukte Hellebakken som akebakke på vinteren. En dag vi lekte der så jeg tante Marie på toppen av Hellebakken på spark, hvorav hun satt seg på sparken og akte ned bakken. Ja, hvordan hun klarte det uten å kollidere med ungene eller et gjerde er en gåte. Tante Marie var i full uniform med den velkjente skinnlua på hodet der hun fôr nedover bakken. Dette gjorde et sterkt inntrykk på oss ungene".

En annen historie er at hun på lønningsdager dro rundt på byens mørke puber og ba mennene om å komme seg hjem til familen sin med lønningsposen, ikke sitte der og drikke den opp.
Jeg formelig ser denne myndige damen i uniform entre Fønixpuben i Storgaten…
 
Og så er det en historie fra den gangen hun arbeidet i Smalgangen på Grønland, her hjalp hun bla jenter som "var kommet i uløkka" med å få barnefedrene til å ta ansvar: "En nevø av henne var i lære og bodde på den tiden i Oslo. Han var en dag på besøk hos tanten sin, og var nok noe mer veldresset enn de som bodde i strøket der. Da han kom ut igjen hørte han en slengbemerking… Nå har'a jammen tatt han også… Etter det ble han litt mer velsett i det strøket…"

Selv husker jeg henne best fra julaften hvor hun alltid kom til formiddagsmølje. Hun ba for maten, spiste sin tallerken, tok en kaffekopp og smakte selvsagt på bestemors herlige julekaker. Etter det takket hun for seg og gikk tilbake til Slumsøstrenes julegryte. Ved et par anledninger var også bestemor og jeg på juletrefest i Frelsesarmeen, det var stor stas og hilse på tante der.


Hun må ha levd et spennende og innholdsrikt liv, sett mye av Norge og landets mørke sider under den harde  mellomkrigstiden, men med ufortørnet styrke og tro på "Vår herre" jobbet hun med stor glede videre. Hun var et fantastisk menneske som aldri "dyttet sin tro" på andre, men ba for oss alle.
Tante Marie døde 12. oktober 1953 og er gravlagt på kirkegården her i byen
Gravstenen hennes står fortsatt på kirkegården og jeg besøker den en gang i mellom og minnes henne. Hun var ikke den som "prakket på" oss barna sin tro, hun hadde alltid et smil og vennlige ord til oss "rabbagastene". Jeg er stolt over å bære hennes navn videre…

En stor takk til kommandør Thorleif Gulliksen ved Frelsesarmeens hovedkontor for tante Maries karrierekort og nekrolog fra "Falken".
Kilder: Norderhov Kommune: det kommunale sjølstyre 1837-1937-1945, side 296. Utgitt av Norderhov Kommune (Oslo 1948)

fredag 15. juli 2016

Tilbake til 1600-tallet på Ringerike

Sommeren er tid for å "gå i anenes fotespor", og som den "heimføingen" jeg er ble det en tur i nærområdet mitt. Min oldemor Maren Elise Olsdatter Fegris morsside sto for tur denne gangen, og et besøk på gården Hjelle (Gjælde - Gielde) ja skrivemåtene er mange.
Som tilføyelse så er det en link til hennes fars famlie og aner her.
Jeg starter med en oversikt. Min oldemor er født på Fegri på Tyristrand (se egen side her). Hennes mor kom fra gården Haga, i Stranden ved Tyrifjorden (nå Ask utenfor Hønefoss). Deretter bodde hennes bestemor Elin Andersdatter på gården Drolshammer på Veme (utenfor Hønefoss også men veien mot Hallingdal) Her ser det ut til at familien bodde i ca 80 år før jeg finner dem igjen på gården Hjelle også på Stranden og nesten nabogården til Haga hvor min tippoldemor er født.

NB! Her er det nye linjer som sjekkes ut da det ser ut til å ligge en feil på denne grenen. Dog går det en slektslinje fra meg til Gaute Gielde i begynnelsen av 1700-tallet men på en gren fra min Ådalsfamilie. Dette vil jeg komme tilbake til når jeg får sjekket ut litt nærmere. Jeg vil derfor på næværende tidspunkt slette dette blogginnlegget.
Mitt sommerbesøk ble på gården Hjelle hos familien Grethe og Jan Skaug som idag besitter gården. Den har vært i familiens eie i mange år, helt siden Grethes oldefar som kom fra Valdres kjøpte gården.
Litt historikk rundt gården Hjelle, som i boken "Ringerikske Slekter III av A. Lagensen skrives Gjælde. Jeg bruker denne boken som kilde i denne bloggen.
Gården nevnes i et gammelt diplom av  1359 og i jordbøker og skattemanntall fra det 16de og 17de århundre, altså er gården fra før "Svartedauen".
Gården tilhørte da kronen, som både var eiedomsberettiget og bygselrådig inntil 1649. Den ble da bygselt av borgermester Hans Eggertsen. Oppsetter på Hjelle het da Gaute Krestoffersson Gielde og er min 9xtippoldefar. Jeg fant navnet hans i flere rettsportokoller fra den tiden, hvor han var oppnevt som vitne i forskjellige tvister.

Jeg fant rester av en gammel grunnmur på gården, men de kunne ikke si om det var fra det opprinnelige hovedhuset, så her får man bare la tankene fly.
Familien på Drolshammer vil jeg komme tibake til senere i en annen blogg og konsenterer meg nå om Hjelle. Anerekken ligger øverst på denne siden.
Hjelle ligger på veien opp til Aklangen på Holleia, et stort vakkert skogsområde som er et yndet utfarststed for oss i nærområdet (og sikkert mange ande også).
Veien opp var bratt og gården ligger høyt over Tyrifjorden. Her ser man Holleia i bakgrunn.
Det gir en egen følelse å rusle rundt på et sted hvor noen av slektes opphav kom fra. Jeg blir litt "andektlige" hensatt til gamle tider, og lurer svært på hvordan landskapet så ut den gangen.
Praten gikk livelig rund kaffekoppen ute på tunet, om bl.a. hvordan man på 1300-tallet kunne legge en gård så høyt oppe i lia. Veien opp var bratt og kronglete. Den opprinnelige veien er i dag en kjerrevei hvor man kun kan kjøre opp med en 4-hjuling, bildet under viser den veien som går ned til Ask og Tyrifjorden.
 På gården idag er det dyr, en herlig gårdshund som passet vel på å få nok oppmerksomhet.
... og kuer som seg "hør og bør"...

Forøvrig av bygninger er det en gammel låve. Den er ikke tidsfestet men vi ser omrisset av den eldste delen her. De har lyst til å få den delen tidsfestet ved å ta prøve av tverrsnittet på tømmeret som er brukt. Der kan alderen leses av åringene.
Flere bilder fra dette idylliske stedet i skogkanten.
Her er den gamle låvebrua.
Låven slik den ser ut idag
 Stabburet var nok av litt senere år, begynnelsen av 1900-tallet kanskje.
 Litt mer idyll...
 ... og detaljer fra gamledager. På 1300-tallet hadde de nok ikke disse vinduene. Jeg ble også fortalt at folk ble skattelagt etter hvor mange vinduer det var på hovedhuset i gamle dager. Det hendte derfor at de bare malt vinduer på veggene...
... og sannelig hadde de ikke en tømmerklave fra Hønefoss Verkøyfabrikk også, som min bestefar Erik Eriksen startet i mars 1900.
Himmelen over gården og Tyrifjorden viste seg fra sitt mest fasinerende da vi takket for en koselig ettermiddag på denne gamle slektsgården.

Takk til Grethe og Jan for at jeg fikk komme på besøk.
Jeg hadde også med meg min gode slektforskervenninne May B. Odden som er et oppkomme av opplysninger og kan alltid gi noen tillegsopplysninger.

Tilbake til 1600-tallet på Ringerike

Sommeren er tid for å "gå i anenes fotespor", og som den "heimføingen" jeg er ble det en tur i nærområdet mitt. Min oldemor Maren Elise Olsdatter Fegris morsside sto for tur denne gangen, og et besøk på gården Hjelle (Gjælde - Gielde) ja skrivemåtene er mange.
Jeg starter med en oversikt. Min oldemor er født på Fegri på Tyristrand (se egen side her). Hennes mor kom fra gården Haga, i Stranden ved Tyrifjorden (nå Ask utenfor Hønefoss). Deretter bodde hennes bestemor Elin Andersdatter på gården Drolshammer på Veme (utenfor Hønefoss også men veien mot Hallingdal) Her ser det ut til at familien bodde i ca 80 år før jeg finner dem igjen på gården Hjelle også på Stranden og nesten nabogården til Haga hvor min tippoldemor er født. Her finner jeg dem også på nabogården Veholt. 
Mitt sommerbesøk ble på gården Hjelle hos familien Grethe og Jan Skaug som idag besitter gården. Den har vært i familiens eie i mange år, helt siden Grethes oldefar som kom fra Valdres kjøpte gården.
Litt historikk rundt gården Hjelle, som i boken "Ringerikske Slekter III av A. Lagensen skrives Gjælde. Jeg bruker denne boken som kilde i denne bloggen.
Gården nevnes i et gammelt diplom av  1359 og i jordbøker og skattemanntall fra det 16de og 17de århundre, altså er gården fra før "Svartedauen".
Gården tilhørte da kronen, som både var eiedomsberettiget og bygselrådig inntil 1649. Den ble da bygselt av borgermester Hans Eggertsen. Oppsetter på Hjelle het da Gaute. Jeg fant navnet hans i flere rettsportokoller fra den tiden, hvor han var oppnevt som vitne i forskjellige tvister.
Min 6x tippoldefar Christhopher Olsen Hjelle ble født på gården Veholt (nabogården) i 1672. Hans far het Oluf Weholt, Christopher vokste opp på Hjelle så mest sannsynlig ble Hjelle kjøpt av Oluf.
Jeg fant rester av en gammel grunnmur på gården, men de kunne ikke si om det var fra det opprinnelige hovedhuset, så her får man bare la tankene fly.

Chistopher fikk flere barn, men hans sønn nr 3 Henrik f. 1703 på Hjelle, flyttet til gården Drolshammer som voksen, hvor han var bruker fra 1731. Etter det jeg kan lese meg til giftet han seg med datteren på gården, Berthe Olsdatter Drolshammer (datter av Ole Pedersen Drolshammer). De giftet seg 7. oktober 1731 i Norderhov kirke. Vitner var Elling Hjelmerud og Truls Østveme.
Familien på Drolshammer vil jeg komme tibake til senere i en annen blogg og konsenterer meg nå om Hjelle. Anerekken ligger øverst på denne siden.
Hjelle ligger på veien opp til Aklangen på Holleia, et stort vakkert skogsområde som er et yndet utfarststed for oss i nærområdet (og sikkert mange ande også).
Veien opp var bratt og gården ligger høyt over Tyrifjorden. Her ser man Holleia i bakgrunn.
Det gir en egen følelse å rusle rundt på et sted hvor noen av slektes opphav kom fra. Jeg blir litt "andektlige" hensatt til gamle tider, og lurer svært på hvordan landskapet så ut den gangen.
Praten gikk livelig rund kaffekoppen ute på tunet, om bl.a. hvordan man på 1300-tallet kunne legge en gård så høyt oppe i lia. Veien opp var bratt og kronglete. Den opprinnelige veien er i dag en kjerrevei hvor man kun kan kjøre opp med en 4-hjuling, bildet under viser den veien som går ned til Ask og Tyrifjorden.
 På gården idag er det dyr, en herlig gårdshund som passet vel på å få nok oppmerksomhet.
... og kuer som seg "hør og bør"...

Forøvrig av bygninger er det en gammel låve. Den er ikke tidsfestet men vi ser omrisset av den eldste delen her. De har lyst til å få den delen tidsfestet ved å ta prøve av tverrsnittet på tømmeret som er brukt. Der kan alderen leses av åringene.
Flere bilder fra dette idylliske stedet i skogkanten.
Her er den gamle låvebrua.
Låven slik den ser ut idag
 Stabburet var nok av litt senere år, begynnelsen av 1900-tallet kanskje.
 Litt mer idyll...
 ... og detaljer fra gamledager. På 1300-tallet hadde de nok ikke disse vinduene. Jeg ble også fortalt at folk ble skattelagt etter hvor mange vinduer det var på hovedhuset i gamle dager. Det hendte derfor at de bare malt vinduer på veggene...
... og sannelig hadde de ikke en tømmerklave fra Hønefoss Verkøyfabrikk også, som min bestefar Erik Eriksen startet i mars 1900.
Himmelen over gården og Tyrifjorden viste seg fra sitt mest fasinerende da vi takket for en koselig ettermiddag på denne gamle slektsgården.





Takk til Grethe og Jan for at jeg fikk komme på besøk.
Jeg hadde også med meg min gode slektforskervenninne May B. Odden som er et oppkomme av opplysninger og kan alltid gi noen tillegsopplysninger.