Truls Olsens Helgerud og hans kone Mari Andersdatter Drolshammer.

På min «vandring» gjennom slekten på Ringerike dukker det opp mange navn, steder og datoer. Ikke alle er like interessante, men noen fenger mer enn andre.
Historien om Truls Olsen Helgerud er en av dem. Truls giftet seg med Mari Andersdatter Drolshammer, søsteren til min 2xtippoldemor Eli.

Truls Olsen ble født 2. august 1778 på gården Helgerud, som lå i Heradsbygda, Norderhov, (der Helgerud skole ligger i dag). Helgerud var på den tid en stor gård (matr.nr 160) og hadde underliggende husmannsplasser og en sag i Heierenfossen.

Foreldrene var Ole Hansen Bråten/Helgerud 1730-1824 (sønn av Hans Henriksen og Johanne Olsdatter Braaten) og Kari Thorsdatter Sørum f.ca 1725 (datter av Thor Olsen og Inger Joensdatter Sørum). Kari hadde vært gift tidligere. Hun hadde sønnen Thord født ca 1769 på Sørum, fra sitt første ekteskap.
Truls vokste opp sammen med sin søster Inger, som var 10 år yngre enn han.

I 1801 overdro faren gården og løsøret til Truls for 900 rd, mot at han skulle løse inn sin søster Inger med 200 rd., og farens stesønn Tord Johannesen Sørum med sammen summen. Når dette var gjort, ble halvdelen av gården med løsøre overført til Truls, faren beholdt selv den andre halvdelen.

8. august 1802 ringte kirkeklokkene i Norderhov kirke for Truls og Mari. Det ble sagt at de var det vakreste paret som noen gang hadde gått ut av den kirken.

Mari ble født på Drolshammer, Veme, i februar 1782 og døpt i Norderhov kirke 17. februar.

Hun var datteren til Anders Gundersen Aure (1753-1830) og Aase Larsdatter Lia (1748-1836). Mari var eldste datteren og nr. 2 i en søskenflokk på 7. Anders mente nok at datteren hadde gjort et godt parti, og kunne gå en god og trygg framtid i møte på gården Helgerud. 

Truls kjøper og selger.
Ut fra eiendomsoverdragelser kan det se ut til at Truls var en eiendomspekulant. Han kjøpte og solgte eiendommer, dessverre ikke alltid med like stort hell. Det ble et ustabilt liv med flere forskjellige bosteder. Mari satt 12 barn til verden, og ut av barnefødsler og pantebøker har jeg forsøkt å finne ut av livet deres.

I 1803 kjøpte Truls gården Sør-Sætre på Veme for 1199 rd. av Syver Heieren (som for øvrig var svogeren hans). Denne eiendommen eide han i 3 år og solgte den videre i 1806 for 1200 rd. I 1806 solgte han også Helgerud til Ole Christoffersen Tveten. Han kjøpte Bleikeplassen u. Tveita (Tveten). Kjøpesummen var 6000 rd. Det synes som kjøpesummen var vel høy.

 I april 1806 inngår han en kontrakt med Major Krohn om salg av tømmer. Alt dette var nok fordi han var blitt forespeilet å kjøpe Stormoen gård i Drammen.

I boken «Skogerbogen» under Stormoen gård, er han bruker av gården i tiden 1806-1808. Han betalte 9000 rd og kontraherte samtidig opphold for sin far, hustru og barna.

Datteren Karen blir født på Stormoen i 1807, og blant fadderne er farens stesønn Tord Sørum. Karen dør på Stormoen i juli 1809. I august 1809 blir sønnen Tosten født. Truls er da landlægd på Landfaldøen. Med store uroligheter i Norge og ute i Europa var nok ikke dette den beste tiden for å inngå slike store transaksjoner, og det gikk dessverre helt galt.


Til Trulsebråten og Granbu.
Det er litt vanskelig å si når de reiste fra Drammen, men datteren Else Marie ble født på Sanden, Temte-eje i Eiker 13. des 1811 og døpt i Haug kirke 26 desember. Tord Sørum var også fadder her, samt svogeren Anders Johannesen Krogstad, som var gift med hans søster Inger. Det ser ut til at disse følger familien på nært hold i denne tiden.

Hvor lenge de bodde på Eiker vet jeg ikke, men jeg fant at de var tilbake her i distriktet i 1816 når sønnen Hans ble født på Støveren. De neste fødslene er notert som Heggen i kirkebøkene og det kan være flere steder. 

De neste fem barna ble født i tur og orden; Lars (1818-1902), tvillingene Aasa 1820-1821) og Kari (1820-1913), (Aasa dør 1½ år gammel på Heggen). Johannes (1823-1883) og Thomas (1827-1916). Han står oppført med Bjerke som fødested. 

Den siste stadfestelsen jeg finner er Thomas konfirmasjon i 1842, adresse Askeje. Det tror jeg bestemt må ha vært på Trulsebråten, en husmannsplass under Røising. Sikkert er det at økonomien til familien var dårlig, men Truls var et arbeidsjern uten like. Det sies at han ryddet Trulsebråten da de kom hjem fra Drammen og Eiker. Plassen fikk antagelig navn etter han.

Trulsebråten lå/ligger idyllisk til nede ved elven Sogna.. Ifølge en husmannskontrakt jeg fant bodde de der til 1852. Det eksisterer dessverre ingen bygninger på her lengre, men noen rester av boplassen finnes fortsatt.

I et intervju med Torvald Ramsrud i Ringerikes Blad 16. april 1968, forteller han at Truls dessverre ikke klarte å beholde småbruket. Sitat: «så han spyttet i nevene og tok fatt fra rå rot og laget seg heim på Granbu – setra som hører Røising til. Setra ligger en halv mils vei inne på Holleia. Der grov og bygde han. Han betalte en jordavgift på 5 tønner poteter».

Det er fortsatt spor etter potetkjelleren hans på Granbu.
I hytteboka etter et besøk der i juni 1948 er det skrevet at de fortsatt fant rester av potetplantene hans. Historien sier at folk stundet etter potetene til Truls, for maken fantes ikke ned i bygda. Foruten poteter avlet de bygg, og levde av jakt og fiske.  

På Drolshammer, gården som Maris søster Marthe (1787-1838) og mannen Jens (1790-1871) hadde overtatt etter foreldrene hennes, hadde de en gjetergutt, Martin Henriksen fra Dammen, Ask (1833-1915) (foreldre Henrik Pedersen og Boel Hansdatter). Martin besøkte familien på Granbu en gang iblant og hjalp til der. Han kunne fortelle at det eneste husdyret de hadde var ei geit. Den så han Truls sto i budøra og melka. 

På høsten, ofte på en kald dag, tresket Truls kornet på Butjern. Kornet bar han og kona på ryggen ned til Sørgefossmølla. De hadde to hvilesteder på veien ned til bygda, først på hvilesteien ved Fugle-leiken og på Bergedal. Hvilesteinen er fortsatt der.

Truls Granbu var en av de menneskene som hadde føling med fremmende vesener, eller underjordiske som de ble kalt. Det var noe som bare lå til enkelte personer. Hvis Truls, som den sliteren av en arbeidskar han var, jobbet etter at solen var gått ned, skreik huldra til han fra Bjønnkjenåsen: «Truls-Truls-Truls». Etter tredje gangen svarte han: «å ja nå skal je gå da».

Kona Mari døde 20. november 1855 på Askeje, enten hos hos datteren Else Marie eller sønnen Anders.
Else Marie var gift med Thomas Ask (1810-1889) og de bodde på plassen Vangen. Sønnen Anders var gift med Mari Mortensedatter fra Skamarka-eje (f. 1812). De bodde på plassen Gaasefet. Det er umulig å si på hvilken plass Mari døde, det ikke er notert i kirkebøka.

Her er et oversiktsbilde over noen av de stedene de bodde.

Til Christiania.
På et tidspunkt etter at Maris død flyttet Truls til sønnen Johannes som var restauratør på Grønland i Christiania. Han var gift med Elen Karine Gulbrandsdatter fra Aker (ca 1827-1885).

Anne Bertelsdatter Pladsen (1830-1911) fra Sørgefoss, (foreldre Bertel Thoresen og Ragnild Andesdatter) arbeidet på den tiden på restauranten til Johannes. Hun fortalte at når Truls ble lei bylivet pleide han å si: «Jeg kunne ha vært der jeg var, for jeg var kommet i god vei jeg».

Truls døde i sønnens hjem, Grønland nr 7, den 6 mars 1862. Han ble begravet i Grønland kirke 14. mars, 83 år gammel. Notat i kirkeboken «hos gjenlevende sønn og 8 i Amerika».

Det er vanskelig å finne helt eksakt rekkefølgen av bostedene deres som Heggen, Bjerke-eje og Ask-eje. Det kan være flere forskjellige steder. Maris søster Anne (1789-1877) giftet seg 21. desember 1813 med Nils Olsen Heieren (1793-1861) og flyttet til Bjerke Øvre. Sønnen Anders giftet seg i 1836, de bodde også på Gaasefet, Ask. Dette kan være forklaringer på at Mari og Truls bodde en del på Bjerke/Ask-eje men bare antagelser.

Truls og Mari fikk tolv barn, ni av dem vokste opp. Åtte flyttet til Amerika og Johannes til Christiania. Flere av dem giftet seg og stiftet familie på Ask før de dro sin over Atlanteren. Det ble helt sikkert både bryllup og dåp, samt andre familiesammenkomster som de fikk glede av.
Folk sto sammen på den tiden, det vanket både hjelp og støtte fra den oppvoksende generasjon.
Det er ingen etterkommere av denne familiegrenen her på Ringerike.

Truls og Maries etterkommere:

Ole Bjerke (1803-1887) g.m. Marthe Paulsdatter Bjørnstad 1807-? (datter av Poul Pedersen Bjørnstad f ca 1779 og hustru Mari Engebrestsdatter f. 1789).
Ole og Marthe fikk tre døtre (så langt jeg har funnet ut): Marte f. 1838, Maren f. 1841 og Karen f. 1844. Ole var urmaker, og de bodde i Nordre Hønefoss fram til de i 1860 emigrerte til Fillmore County, Minnesota.

Dødfødt datter født i 1804 på Muggerudeie, Mari ble introdusert 8. mai 1804 i Wiger kirke

Anders (Andrew) Ask (1804-1863) g.m. Marie Mortensdater Skamarkaeje (1812-?) De fikk barna Martin (1837-1902), Maren (Mary) Trulsdatter Holmen (1840-1884) og Anne Trulsdatter Jorgensen (1842-1932). Anders kjøpte Gasefet, Ask i 1842, og de  bodde der frem til de i ca 1859 emigrerte til Fillmore County, Minnesota.

Karen (1807-1809) Ble født på Stormoen i Drammen og døde der 2 år gammel

Tosten Bjerke (1809-før1870) g.m. Nathalie Johanne Pedersdatter Pacht (1821-1910) (enke etter bokbinder Frederik Pacht) . De giftet seg i Haug kirke 12. nov 1847, og utvandret fra Bjerke på Ask i 1851. To barn: Peder Anton (1848) og Ingborg Mathilde (1849) ble født på Ask. Seks barn: Anne Kristine, Theodora Marie, Otto, Maria, John, Randina Ovidia født i Fillmore, Minnesota.

Else Marie Bjerke Thompson (1811-1898) giftet seg i 1830 med Thomas Andersen Ask (1810-1889) i Norderhov kirke og de bosatte seg på plassen Vangen, Ask.  De fikk de 8 barn: Anders (1831), Karen (1833), Peter (1835), Andreas (1838), Hans (1840), Maren Thorine (1845), Ole (1852) og Anton (1857). Alle tok etternavnet Ask.
I 1860 utvandret familien til Bookings County South Dakota.






Hans (1816). Til tross for mange søk kan jeg ikke finne ytterligere opplysninger etter han. Hvis noen vet, kontakt meg.

Lars (1818-1902) g.m. Toline Olsdatter Formo (1821-?) datter av Ole Pedersen Formo. De giftet seg 28. nov 1845 i Heggen kirke, Modum. Jeg har blitt fortalt av en amerikansk slektning (ikke verifisert) at Lars jobbet som grovsmed og var bosatt 3 år i Drammen. Ved vielsen står han som gaardmandsøn og bosatt på Ask. Jeg finner et skjøte hvor han kjøper Buringsrud Brua og Futengen matr.nr 80, 4. mai 1851. Han utvandret med hustru og to barn: Maren (1846) og Ole (1849)  6. mai 1851 (se nr 70-73), til Mitchell County, Iowa. Hvorfor det er like årstall på skjøte og utreisen vet jeg ikke, men vil se om jeg finner ut av det.

 Aasa (1820-1821) døde 8 måneder gammel. Hun var tvilling med Kari.

Kari (1820-1913) giftet seg med Hans Henriksen Dammen (1826-1912) i Norderhov kirke 20. april 1850. De utvandret til Iowa i 1851, og bosatte seg i Highland Prairie. De fikk åtte barn, alle født i Amerika (se link til Find a Grave)
Maren Dammen Ike (1853–1941), Lise Hendrickson Thompson (1855–1932), Karen Dammen Topness (1858–1940), Betta Dammen Olson (1860–1945), Anne Dammen (1862–1952), Anton Dammen (1864–1933), Andrew Dammen (1867–1916),




Johannes (1823-1883) giftet seg i Aker kirke med Elen Karine Gulbrandsdatter (ca 1827-1885). Han er den eneste av etterkommerne som bosatte seg her i landet. Johannes flyttet til Christiania i mars 1842, han var da 19 år gammel og giftet seg i 1849. I 1853 ved datteren Emmas dåp, var han i Garnisonen Christiania som militærpoliti hvor han ble avskjediget. De var bosatt i Pipervigen, hvor de også bodde da sønnen Harald ble født i 1855, yrke var da politibetjent. Finner at han "Maltkontrollør Johannes Bjerke" er lagrettsdommer på politikammeret 9. mai 1860.
Truls (faren hans) bodde den siste tiden  hos Johannes i 1862. Johannes var på den tiden høker og hadde restaurant på Grønland no 7. I april 1874 finner jeg en eiendomsoverdragelse hvor Johannes kjøper Sandakerveien 35 for 20.000 spd., og familien flytter dit. Christiania Intelligentssedler 3. mars 1882 har en kunngjøring vedrørende konkurs på Sandakerveien.
Johannes dør i sept 1883 bosatt i Sjøgaen 16, og kona Elen i august 1885. De får 9 barn (inkl. en dødfødt i 1852), alle kalte seg Bjerke. Dødfødt barn (1852), Emma Elise Marie gift Nyquist (1853-1931), Harald (1855), Agnes (1857), Carl Theodor, ingeniør reiste til USA (1859), Inga Sofie (1862-1938), Rudolf Frederik (1863-1940), Ludvig Axel (1865) og Aagaat Johanne (1868).

Thomas (1827-1912) g.m. Kari (Carrie) Johnsdatter Holt 1835-1907 fra Jevnaker. Thomas var ugift da han utvandret i 1851. Han traff sin kone Kari (Carri) som hadde utvandret fra Jevnaker med sine foreldre John og Karen Anderson Holt i 1852.
De giftet seg  9. nov. 1855 og bosatte seg i Lanesboro, Minnesota. De fikk 14 barn hvorav syv vokste opp og 22 barnebarn.
Se "Find a grave"

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kommer tilbake til Drolshammerfamilien til Mari i en senere blogg.

En stor takk til Nils Fransrud på Ask som har stått på og hjulpet meg med å finne historier og kilder. Han er også lokal kjentmann på Holleia og har gått mye av stien til Truls fra Granbu til Sørgefoss. Han har fotografert stedene hvor Truls og familien bodde.

Foto: Tommy Støa, Buskerud Fylkesfotoarkiv.
Kilder:
Digitalarkivet, Lagesen III, Nasjonalbiblioteket, Skogerboken Herredets historie,
Ringerikes blad: årgangene 1934 – 1964 -1968
Hytteboka på Granbu.