Sommeren er tid for å "gå i anenes fotespor", og som den "heimføingen" jeg er ble det en tur i nærområdet mitt. Min oldemor Maren Elise Olsdatter Fegris morsside sto for tur denne gangen, og et besøk på gården Hjelle (Gjælde - Gielde) ja skrivemåtene er mange.
Som tilføyelse så er det en link til hennes fars famlie og aner her.
Jeg starter med en oversikt. Min oldemor er født på Fegri på Tyristrand (se egen side her). Hennes mor kom fra gården Haga, i Stranden ved Tyrifjorden (nå Ask utenfor Hønefoss). Deretter bodde hennes bestemor Elin Andersdatter på gården Drolshammer på Veme (utenfor Hønefoss også men veien mot Hallingdal) Her ser det ut til at familien bodde i ca 80 år før jeg finner dem igjen på gården Hjelle også på Stranden og nesten nabogården til Haga hvor min tippoldemor er født.
NB! Her er det nye linjer som sjekkes ut da det ser ut til å ligge en feil på denne grenen. Dog går det en slektslinje fra meg til Gaute Gielde i begynnelsen av 1700-tallet men på en gren fra min Ådalsfamilie. Dette vil jeg komme tilbake til når jeg får sjekket ut litt nærmere. Jeg vil derfor på næværende tidspunkt slette dette blogginnlegget.
Mitt sommerbesøk ble på gården Hjelle hos familien Grethe og Jan Skaug som idag besitter gården. Den har vært i familiens eie i mange år, helt siden Grethes oldefar som kom fra Valdres kjøpte gården.
Litt historikk rundt gården Hjelle, som i boken "Ringerikske Slekter III av A. Lagensen skrives Gjælde. Jeg bruker denne boken som kilde i denne bloggen.
Gården nevnes i et gammelt diplom av 1359 og i jordbøker og skattemanntall fra det 16de og 17de århundre, altså er gården fra før "Svartedauen".
Gården tilhørte da kronen, som både var eiedomsberettiget og bygselrådig inntil 1649. Den ble da bygselt av borgermester Hans Eggertsen. Oppsetter på Hjelle het da Gaute Krestoffersson Gielde og er min 9xtippoldefar. Jeg fant navnet hans i flere rettsportokoller fra den tiden, hvor han var oppnevt som vitne i forskjellige tvister.
Jeg fant rester av en gammel grunnmur på gården, men de kunne ikke si om det var fra det opprinnelige hovedhuset, så her får man bare la tankene fly.
Familien på Drolshammer vil jeg komme tibake til senere i en annen blogg og konsenterer meg nå om Hjelle. Anerekken ligger øverst på denne siden.
Hjelle ligger på veien opp til Aklangen på Holleia, et stort vakkert skogsområde som er et yndet utfarststed for oss i nærområdet (og sikkert mange ande også).
Veien opp var bratt og gården ligger høyt over Tyrifjorden. Her ser man Holleia i bakgrunn.
Det gir en egen følelse å rusle rundt på et sted hvor noen av slektes opphav kom fra. Jeg blir litt "andektlige" hensatt til gamle tider, og lurer svært på hvordan landskapet så ut den gangen.
Praten gikk livelig rund kaffekoppen ute på tunet, om bl.a. hvordan man på 1300-tallet kunne legge en gård så høyt oppe i lia. Veien opp var bratt og kronglete. Den opprinnelige veien er i dag en kjerrevei hvor man kun kan kjøre opp med en 4-hjuling, bildet under viser den veien som går ned til Ask og Tyrifjorden.
På gården idag er det dyr, en herlig gårdshund som passet vel på å få nok oppmerksomhet.
Forøvrig av bygninger er det en gammel låve. Den er ikke tidsfestet men vi ser omrisset av den eldste delen her. De har lyst til å få den delen tidsfestet ved å ta prøve av tverrsnittet på tømmeret som er brukt. Der kan alderen leses av åringene.
... og sannelig hadde de ikke en tømmerklave fra Hønefoss Verkøyfabrikk også, som min bestefar Erik Eriksen startet i mars 1900.
Himmelen over gården og Tyrifjorden viste seg fra sitt mest fasinerende da vi takket for en koselig ettermiddag på denne gamle slektsgården.
Som tilføyelse så er det en link til hennes fars famlie og aner her.
NB! Her er det nye linjer som sjekkes ut da det ser ut til å ligge en feil på denne grenen. Dog går det en slektslinje fra meg til Gaute Gielde i begynnelsen av 1700-tallet men på en gren fra min Ådalsfamilie. Dette vil jeg komme tilbake til når jeg får sjekket ut litt nærmere. Jeg vil derfor på næværende tidspunkt slette dette blogginnlegget.
Mitt sommerbesøk ble på gården Hjelle hos familien Grethe og Jan Skaug som idag besitter gården. Den har vært i familiens eie i mange år, helt siden Grethes oldefar som kom fra Valdres kjøpte gården.
Litt historikk rundt gården Hjelle, som i boken "Ringerikske Slekter III av A. Lagensen skrives Gjælde. Jeg bruker denne boken som kilde i denne bloggen.
Gården nevnes i et gammelt diplom av 1359 og i jordbøker og skattemanntall fra det 16de og 17de århundre, altså er gården fra før "Svartedauen".
Gården tilhørte da kronen, som både var eiedomsberettiget og bygselrådig inntil 1649. Den ble da bygselt av borgermester Hans Eggertsen. Oppsetter på Hjelle het da Gaute Krestoffersson Gielde og er min 9xtippoldefar. Jeg fant navnet hans i flere rettsportokoller fra den tiden, hvor han var oppnevt som vitne i forskjellige tvister.
Jeg fant rester av en gammel grunnmur på gården, men de kunne ikke si om det var fra det opprinnelige hovedhuset, så her får man bare la tankene fly.
Familien på Drolshammer vil jeg komme tibake til senere i en annen blogg og konsenterer meg nå om Hjelle. Anerekken ligger øverst på denne siden.
Hjelle ligger på veien opp til Aklangen på Holleia, et stort vakkert skogsområde som er et yndet utfarststed for oss i nærområdet (og sikkert mange ande også).
Veien opp var bratt og gården ligger høyt over Tyrifjorden. Her ser man Holleia i bakgrunn.
Det gir en egen følelse å rusle rundt på et sted hvor noen av slektes opphav kom fra. Jeg blir litt "andektlige" hensatt til gamle tider, og lurer svært på hvordan landskapet så ut den gangen.
Praten gikk livelig rund kaffekoppen ute på tunet, om bl.a. hvordan man på 1300-tallet kunne legge en gård så høyt oppe i lia. Veien opp var bratt og kronglete. Den opprinnelige veien er i dag en kjerrevei hvor man kun kan kjøre opp med en 4-hjuling, bildet under viser den veien som går ned til Ask og Tyrifjorden.
På gården idag er det dyr, en herlig gårdshund som passet vel på å få nok oppmerksomhet.
... og kuer som seg "hør og bør"...
Forøvrig av bygninger er det en gammel låve. Den er ikke tidsfestet men vi ser omrisset av den eldste delen her. De har lyst til å få den delen tidsfestet ved å ta prøve av tverrsnittet på tømmeret som er brukt. Der kan alderen leses av åringene.
Flere bilder fra dette idylliske stedet i skogkanten.
Her er den gamle låvebrua.
Låven slik den ser ut idag
Stabburet var nok av litt senere år, begynnelsen av 1900-tallet kanskje.
Litt mer idyll...
... og detaljer fra gamledager. På 1300-tallet hadde de nok ikke disse vinduene. Jeg ble også fortalt at folk ble skattelagt etter hvor mange vinduer det var på hovedhuset i gamle dager. Det hendte derfor at de bare malt vinduer på veggene...... og sannelig hadde de ikke en tømmerklave fra Hønefoss Verkøyfabrikk også, som min bestefar Erik Eriksen startet i mars 1900.
Himmelen over gården og Tyrifjorden viste seg fra sitt mest fasinerende da vi takket for en koselig ettermiddag på denne gamle slektsgården.
Takk til Grethe og Jan for at jeg fikk komme på besøk.
Jeg hadde også med meg min gode slektforskervenninne May B. Odden som er et oppkomme av opplysninger og kan alltid gi noen tillegsopplysninger.
Jeg hadde også med meg min gode slektforskervenninne May B. Odden som er et oppkomme av opplysninger og kan alltid gi noen tillegsopplysninger.