Drolshammer med
gammelt matrikkelnr 247 var i Strangerfamliens eie de første ti-årene av
1700-tallet. I 1756 ble det holdt auksjon over deres halvpart i Drolshammer og
Tronrud. Ved auksjonen ble høystbydende Christopher Ridder og Erik Hesselberg
med 400 rd. kjøpere. De igjen solgte til Cathrine Stranger, enken etter Lars
Jørgensen Stranger. Cathrine satt med gårdene i 3-4 år og solgte dem våren 1760
til Henrik Drolshammer (1703-1787), sønn av Christofer Hjelle (Gjelde) og hans
hustru Anne Taraldsdatter. Sønnen Henrik og kona Berthe Olsdatter overtok
gårdene. Etter kona Berthes død i ca 1770 gikk Henrik over på livøre. Gårdene
(Drolshammer og Tronerud) ble drevet videre av dere sønner. I 1789 kjøpte Anders Gundersen en part i gården og i folketellingen 1801 er det det to familier der. Den andre familien solgte seg ut i 1805, slik at Anders Gundersen ble nå ene-eier av gården.
Se Lagesen III side 70.
Anders far Gunder kjøpte i 1767 en del av Sætra, kalt Sand, for 240 riksdaler av sin søster Karens
ektemann, Gaute Isachsen. Gunder bodde på Sand til han døde i 1789, ca 90 år
gammel.
Gården ble overdratt til sønnen Anders 1789 for 500 riksdaler.
Anders
Gundersen Aure/Drolshammer (1753-1830). Anders kjøpte også en annen del av Sætra, Lien/Lia for 300 rd. av
Erik Andersen i 1798 og hadde denne delen til 1807. Lia hadde tidligere tilhørt svigerfaren,
Lars Haraldsen.
10. februar 1779 giftet han seg med Aase
Larsdatter Lia (1748-1836),
datter av Lars Haraldsen Lia (ca
1715-1795) og Eli Gulbrandsdatter Jonsrud (f. 1718).
Familie 1: Anders Gundersen med kona Aase Larsdatter med 4 barn.
(Aases slekt kommer jeg tilbake til senere i et annet innlegg.
Familie 2: Anders Olsen med kone Anne Cathrine, hans søster Berit og mor Amelin Pedersedatter på føderå. I 1805 solgte de seg ut, og mine tippoldeforeldre ble ene-eiere av Drolshammer.
Anders far Gunder (se fra Aure til Drolshammer)
kjøpte 1767 som nevnt en del av Sæter, kalt Sand, for 240 riksdaler av sin
søster Karens mann, Gaute Isachsen Haukedalen. Gunder bodde på Sand til han døde i 1789,
ca 90 år gammel.
Gården ble overdratt til sønnen Anders 1789 for 500 riksdaler.
Anders og Aase fikk 7 barn, men kun 5 jenter vokste opp:
For å gjøre det litt enklere å forstå har jeg satt dem opp skjematisk her:
4) Eli, (1785-1877) min 2xtippoldmor giftet seg 27. des. 1811 med
Peder Syversen Heieren (1786-1812). De fikk en dødfødt sønn i juni 1812. Ektemannen Peder
døde i november samme år.
Eli ble barnløs enke etter ett års ekteskap. Hun arvet sin manns del i Heieren, og solgte
en gårdspart til sin svoger Kristian, og Mikkelsplassen til svogeren
Gulbrand. Totalt for begge stedene fikk hun 4000 rd.
Hun giftet seg for annen gang med Ole Olsen Haga (1787-1857). Bryllupet sto 31. juli 1813 i Norderhov kirke. Ole var bonde på Haga. Han hadde overtatt gården etter sin far Ole Olsen Domholt. De
sådde bl.a hvete, rug, bygg, erter og poteter. I 1865 hadde de to hester, ti
kuer, ni sauer og to griser. Kan nok si det var en travel hverdag for Eli.
Eli og Ole fikk 4 barn:
a) Marte (1814-1838), gm. Anders Jonassen Røsholm (1810-1873)
b) Anne (1816-1880) (min tippoldemor), gm. Ole Hansen Fægri (1817-1898)
c) Ole Petter (1820-1900) ugift
d) Randi Karine (1823-1913) ugift
(Livet på Haga kommer jeg tilbake til senere.)
5) Marthe (1787-1838). 5 år etter at Eli giftet seg til Haga, giftet søsteren Marthe i 1818 seg med Elis svoger Jens Olsen Haga (1790-1871).
De overtok Drolshammer og førte
slekten videre på der. (To søstre gift med to brødre, søskenbytte).
Marthe og Jens fikk 3 sønner, 2 av dem levde opp
a)
Ole (1820-1820)
b)
Ole (1821-1879), giftet seg med Randi Karine Engebretsdatter Hollerud, datter
av Engebret Haraldsen Hollerud og Siri Olsdatter Haga.
Ole
og Randi overtok Drolshammer.
De fikk 3 barn: Marte (1850-1936) g.m malermester Gulbrand Olsen Nøkleby, de flyttet til Drammen). Elise (1852-1935) var ugift og ble begravet på Hønefoss kirkegård. Jens (bildet) (1850-1904) g.m. Ingeborg Narvestad, de var
de siste av slekten som bodde på Drolshammer. Etter Jens død, flyttet Ingeborg og sønnene til Storgaten i Hønefoss (Karlsengården). Det traff hun Hans A. Rytterager som hun giftet seg med i 1912.
c) Anders (1825-1901) Anders var ugift, han bodde og arbeidet på gården.
Folketelling 1900 bodde det 8 personer på Drolshammer:
Foruten Jens med kone Ingeborg og barna:
Randi Ingebregtsdatter født 1823 i Hole, føderaadskone
Elise Olsdatter født 1852, søster som hjelper til på gården
Karoline Olsdatter født 1882 tjenestejente, kreaturstel.
Anders Jensen Drolshammer født 1826. Lever av sine midler.
Gården ble solgt i 1904, da Jens Drolshammer døde.
Det var slutten
på et langt liv på Drolshammer, fra 1789-1904.
Jeg har notert 3 barn: Helge (1871), Gustave Antoinie (1879-1882) og
Gustava Emilie (2882-1927) gift med Kristian Pretrud fra Drøbak (1874-1960)
4) Edvard (1852-1920 død i Søgne). Var gift to ganger:
1) Karoline Hansdatter fra Sørum (1851)
tre barn: Aslaug (1892), Einar (1893). og Asbjørn (1894). Han bor som
pleiesønn hos sin tante Annette på Bergerud i 1900.
2) Augusta Gurine fra Søgne (1896)
to barn: Wilhilmine Cecilie (1902) og Harald (1908)
Alle barna er født på Pukerud.
5) Andreas (1855), Folketellingen 1875 bor han på Sesserud med famlien.
Finnner han ikke senere.
6) Annette (1858), gift med Hans Ellingsen Evjua/Bergerud (1857-1923).
Ekteskapet var barnløst men hadde pleisønnen Asbjørn Edvardsen Halkinrud.
7) Knud (1862-1863)
d) Peder (1826-1843). Ugift. Han druknet i august 1843 ved bading .
e) Aase (1829-1893). Hun giftet seg med Tron Thomassen Ask Sesserud (f. ca 1825-1882)
Sønn av Thomas Pedersen Ask og Kari Lerberg. Tron overtok Sesserud matr.nr 212/503b på skifte etter
sin far. (Se Lagesen III side 8)
De fikk 7 barn:
1) Karine (1854) gm Andreas Andersen Flaskerud (1854)
Jeg finner 3 barn: Olga (1884), Aksel (1887) og Karl Alfred (1895)
Folketellingen 1920 bor Andreas med kone og sønnen Karl Alfred på Kjosplassen. De to andre
finner jeg ikke.
2) Christine (1857-1857)
3) Thomas (1859)
4) Oline (1861) utvandrer 1883 fra Sogndal til Boston USA sammen med søsteren Kaja.
De var begge ugifte. Ved morens skifte i 1893 bor hun i Amerika. Oline kommer hjem med sønnen
Villiam Elias Andersen f. 1896 i Boston.
I 1900 bor hun på Sesserud hos brodern. Hun står som snedkermesters kone med sønnen sin.
5) Kaja (1863) Utvandrer sammen med søsteren Oline til USA i 1883, Hun kommer hjem og bor på
Sesserud ved morens bortgang. I 1905 reiser hun tilbake til Boston. Hun står som ugift tjenestepike
36 år. Også denne gangen med utreise fra Sogndal.
6) Andreas (1866-1884) Ugift
7) Kasper (1869-1952). G.m.(1904) Karoline Christiansdatter Halkinrud (1880-1961)
2 barn: Ågot (1905-1987 og Anna (1907-1993)
Folketellingen 1920 bor de på Tangerud 175/8
I 1865 var Kirsti enke og bodde på føderåd på Heieren, Lnr 190a.
Oles minner om livet på gården..
..barndom,
oppvekst og skolegang på Drolshammer siste halvdel av 1800-tallet:
«Her var det et allsidig liv for en liten
krabat. Det var dyr av ulik art som kuer, hester, griser, høner mm. Høner fikk
han til og med på kroken under sine fisketuropplevelser ved elva.
På
gården var det en stor låve og et stabbur. Dessuten fantes det en smie ikke så langt unna. Gården lå ved veien som
tok av fra Hallingdalsveien like før Veme kirke, nå med avmerking mot Lia.
Dette var en stor omvei å gå når vesle Ole skulle begynne på skolen. Det var
å passere elven Sogna på en av tre måter: med båt eller flåte, over ei hengebru rett nedom gården, eller på isen når elva
var frosset. Langs Soknaelva kan det være riktig kaldt, så det hendte at isen
la seg i elvas stille strøk.
Ole var nok en oppfinnsom liten kar. Han
fortalte at engang måtte han i skammekroken på skolen, kommandert ditt av
lærer fru Aalde. Han syntes nok dette var urettferdig, men tok det som en mann.
På gården var det tjenestefolk på denne tiden, og en historie ble fortalt da
han blandet krutt i tobakken til gårdsgutten - slik at denne “ble helt svart i
trynet” og rasende.
Ungene på gården var født til frihet, og ved elva Sogna hadde de sine
fantastiske fiskeopplevelser. De ble naturens menn, som skogsarbeider og
gårdbruker og som friluftsmenn i skog og på fjellvidder. Ungene hadde trått
sine barnesko nær Holleias store skoger, og med aner som hadde vært jegere og
fiskere var nok noe av dette tilfalt deres genetiske struktur.
Ole hadde et meget godt forhold til onkel Anders. Anders var ungkar
(født på
Drolshammer i 1825), han bodde og arbeidet på gården. Anders var
formuende, og lånte ut noen
kroner både her der. Anders bisto blandt annet til altertavlen i Veme
kirke. Ole snakket mye om onkel Anders, det kan nok komme av den sterke
opplevelsen han fikk da han fant Anders død ikke så langt fra smia, der
Anders brant bråte. Anders
ble funnet forbrent og med pipa i munnen.
Drolshammer var i familiens eie fra 1789-1904, altså i 115 år. Det skjedde mye på alle disse årene, både sorg og glede. Fra stor barnedødlighet til bryllup og fest. Slit og strev, men også mange gode minner skal vi tro historien til Ole.
Ei god kirkegårdshistorie fra Veme fortalt av Audun Frode Ringkjøp som var organist i mange år:
Det var to sykkelturister, slitne og trøtte, som seint en augustkveld var på leiting langs riksvei 7 gjennom Veme etter et sted å overnatte i telt. Det var stummende mørkt, og de to turistene var ikke så helt sikre på hvor de var. Men etter ei god stunds leiting fant de ei grasslette som de syntes å være bra, og de slo seg til der om natta.
Stor var derimot deres forskrekkelse da de våknet neste morgen og oppdaget at de hadde flere gravstøtter bak teltet.
Kirketjener Gunnar Stensrud var i full gang med å slå plenen, og litt nervøse beklaget til to syklistene sin brøde, og antydet at det kunne vel ikke være helt lovlig å legge seg ned på et slikt sted. "Å jo", svarte Stensrud, rolig som alltid, "men det er itte lov å stå oppatt".
Familien har hadde bidratt til byggingen, og var sterkt knyttet til Veme kirke
Det var slutten på et langt slektsliv på Drolshammer, fra 1789-1904.
.jpg)
Denne gravstøtten står på Hønefoss kirkegård idag (rett bak kirken). Dessverre er gravene fra Veme kirke slettet.
Ingeborg som var den siste som bodde på gården, giftet seg sener Rytterager.
