Min første artikkel i Hringarike, et medlemsblad for Ringerike Slektshistorieklubb
- bildene er utlånt av Frøydun Fagervold
- bildene er utlånt av Frøydun Fagervold
Tvillingene
Berthe Marie og Olaf ble født på gården Solberg (Slottet), på Tyristrand 17.
juni 1880 av foreldrene Maren Elise Olsdatter Fægri og Eiel Eriksen. I en
søskenflokk på 10 hvor min bestefar Erik var eldst, var Berte Marie nr. 6 i ungflokken.
Oldefaren
min Eiel, vokste opp i Vestfossen, hans far Erich Erichsen var knyttet til
Haugianerbedriften Ekers papirfabrikk. Dette
preget nok ungeflokkens liv, vil jeg tro. Rundt 1850 ble det vanskelige
kår på papirfabrikken så Erich tok med seg kona Else, og de 4 ungene til
Hønefoss hvor han fikk jobb som møller ved Arnemannsmøllen i 1856. Han løste
også et handelsbrev og ble handelsborger av Hønefoss.
Oldefar Eiel
jobbet også en stund på Arnemannsmøllen, men etter endt militærtjenste, ble
jobben hans besatt av en annen person. Han dro da til Tyristrand og fikk jobb
på Skjærdalen brug. Først som bokholder under sin onkel, bruksforvalter Lars
Eriksen. Etter onkelens død overtok han
bruksforvalterstillingen. Jeg har blitt fortalt at han var en streng, men også
en lovijal mann, og veldig opptatt av læring. Ungflokken gikk på bruksskolen, men
han var også veldig bestemt på at de skulle lære å lese før det begynte på
skolen.
Oldemoren min,
Maren Elise Olsdatter Fægri vokste opp på Snakketangen, helt nede ved
Tyrifjordens bredd. I folketellingen 1865 er Elise tjenestepike på gården Solberg hvor også
Eiel bodde. Han var logerende saugarbeider på den tiden, og gårdens eier var
onkelen, bruksforvalter Lars Eriksen. Her
oppsto det "søt musikk", og 20. september 1868 giftet de seg i Hole
kirke. De bosatte seg på gården, og her ble alle ungene født. Oldemors foreldre
og søsken emigrerte til Amerika i 1864. Hennes nærmeste familie her i landet
var derfor tanten og onkelen på gården Haga, hvor moren hennes Anne Haga kom fra. Annes søster Marthe giftet seg forøvrig med Anders Jonassen
Røsholm, men døde alledrede i 1841 av slag.
Inn i Frelsesarméen
Tilbake til
tante Marie, jeg har forsøkt å "rote litt" i livet hennes. Selv
husker jeg henne som en rolig og fin dame som kom på besøk til bestemor, dog
det sto alltid en eim av respekt rundt henne.
Tante Marie ble innvidd som frelsesarmesoldat i Hønefoss Korps, hun forble ugift og viet hele sitt liv til armeen. Jeg siterer litt fra nekrologen hennes fra Frelsesarmen: "Marie Eriksen kom som slumkadett en vakker maidag i 1908 til barnekrybben og slumsasjonen i Munkedamsveien 19, Oslo. Lys og lykkerlig var hun, og voksen og vel utdannet tok hun fatt på oppgavene som ventet henne. Barn var hun vant med som kompanileder i søndagsskolen på Hønefoss. Hun kom fra et godt, kristens hjem og var selv sterk i sin tro på Gud, ydmyk og selvfornektende."
Som ferdigutdannet slumsøster i 1910, fikk hun sin første ordre om å dra til Hønefoss for å opprette slumstasjon ved Viul. Bakgrunnen var at direktør Bommen ved Viul tresliperi hadde stor interesse for slumsøsterenes oppofrende arbeide for de fattigste av de fattige, og mest hjelplause av de hjelpelause. Han henvendte seg da til hovedkvarteret for Frelsesarmeen i Oslo og ba om hjelp. De sendte tante Marie som på den tiden var prøveløytnant i armeen, for å hjelpe til i arbeiderboligene på Viul.
Tante Marie ble innvidd som frelsesarmesoldat i Hønefoss Korps, hun forble ugift og viet hele sitt liv til armeen. Jeg siterer litt fra nekrologen hennes fra Frelsesarmen: "Marie Eriksen kom som slumkadett en vakker maidag i 1908 til barnekrybben og slumsasjonen i Munkedamsveien 19, Oslo. Lys og lykkerlig var hun, og voksen og vel utdannet tok hun fatt på oppgavene som ventet henne. Barn var hun vant med som kompanileder i søndagsskolen på Hønefoss. Hun kom fra et godt, kristens hjem og var selv sterk i sin tro på Gud, ydmyk og selvfornektende."
Som ferdigutdannet slumsøster i 1910, fikk hun sin første ordre om å dra til Hønefoss for å opprette slumstasjon ved Viul. Bakgrunnen var at direktør Bommen ved Viul tresliperi hadde stor interesse for slumsøsterenes oppofrende arbeide for de fattigste av de fattige, og mest hjelplause av de hjelpelause. Han henvendte seg da til hovedkvarteret for Frelsesarmeen i Oslo og ba om hjelp. De sendte tante Marie som på den tiden var prøveløytnant i armeen, for å hjelpe til i arbeiderboligene på Viul.
Her var det mye fattigdom og sykdom og det
ble tantes oppgave å forsøke og gjøre noe med det. Det viste seg at arbeidsfeltet var stort og
6. januar 1910 sendte Frelsesarmeen søknad til Norderhov og Hønefoss kommuner
om de sammen ville stille en leilighet til disposisjon som bolig for
Frelsesarmeens slumsøstre. I skrivet heter det at "Hensikten er å åpne en
sentralstasjon hvorfra 3 à 4 slumsøstre skal kunne virke til hjelp for fattige
arbeidshjem under sykdom og lignende i Hønefoss og omliggende distrikter".
Slumsøsterene fikk en leilighet på 3 rom og kjøkken i Hønefoss Handelsforenings lokaler. "Norderhov betalte halvparten av husleien og løyvde også en del til utstyr".
Dette ble starten til slumstasjonen i Hønefoss. Senere flyttet de til Lagesensgate hvor den var til 1939, da den fikk eget hus i Ullerålsgaten 3.
Slumsøsterene fikk en leilighet på 3 rom og kjøkken i Hønefoss Handelsforenings lokaler. "Norderhov betalte halvparten av husleien og løyvde også en del til utstyr".
Dette ble starten til slumstasjonen i Hønefoss. Senere flyttet de til Lagesensgate hvor den var til 1939, da den fikk eget hus i Ullerålsgaten 3.
Familiebilde fra bruksbesyrerboligen i Skjærdaleni slutten av 1890-årene. Mine olderforeldre, Eiel og Elise Eriksen (født Olsdatter Fægri) sitte i annen rekke sammen med tante Marie. Barna i første rekke er Else, Hfanna og Einar. I bakerste rekke ser vi sønnene Håkon, Adolf, Olaf, Erik og Ole Anton. Erik er min farfar som i 1900 startet Hønefoss Verkøifabrikk.
Mye flytting.
Tante Marie var i Hønefoss til 1911 da ble hun forflyttet inn til Oslo og var på forskjellige slumstasjoner. På dette tidspunktet var hun blitt løytnant i armeen. Hun hjalp bl.a. til i Frelsesarmens hus i Smalegangen 16. Her tok de hånd om unge piker som kom flyttende til Oslo, slik at de kunne varme seg, for siden å bli sendt hjem.
Året 1915 ble hun sendt til Vardø hvor hun
var plassert på "Gamlehjemmet Kvælsol". Hvor lenge hun var der og
hvor hun bodde vet jeg ikke. Gamlehjemmet var innredet i den gamle kirkegården
i Værksgata 4. Jeg bare vet at familien fortalte at når hun kom tilbake til
Hønefoss etter oppholdet der var hun skranten og veldig tynn. Hun har fortalt
at de spiste supper, og for å få litt fett i suppa skylte de smørtallerkenen i
suppekjelen.
Hun kom tilbake til
Hønefoss i 1926 og var her fra april til oktober 1928. Fra 1928 - 1933 var hun ved
Midnattsmisjonen i Oslo som leder. I
1933 kom hun til Hasleheimen industihjem, Oslo.
Fra 1936 arbeidet hun ved Piperviken slum- og husvilleherberget fra
februar til juli. Hennes siste lederordre
var ved pensjonatet Heimen også det i Oslo.
I løpet av hennes 32
år i Frelsesarmeen oppnådde hun graden Major, hun var utplassert på 35 steder i
Norge fra Vardø i nord til Kristiansand i sør.
Jeg siterer nok en gang:
"Særlig må dog nevnes hennes arbeide i Smalgangen 16 og husvilleherberget Grønnland 27 hvor hele hennes sjel gikk op i å hjelpe sine ulykkelige medsøstre. Rørende var det når disse klynges sig om henne som deres talsmann både for Gud og mennesker. Hun var velsett ved sine besøk i fenglser, hvor hun møtte alle med sitt lyse, vennlige sinn, og sitt varme medfølende hjerte."
Jeg siterer nok en gang:
"Særlig må dog nevnes hennes arbeide i Smalgangen 16 og husvilleherberget Grønnland 27 hvor hele hennes sjel gikk op i å hjelpe sine ulykkelige medsøstre. Rørende var det når disse klynges sig om henne som deres talsmann både for Gud og mennesker. Hun var velsett ved sine besøk i fenglser, hvor hun møtte alle med sitt lyse, vennlige sinn, og sitt varme medfølende hjerte."
Tante Marie ble
pensjonert 1. august 1940. Da hun kom
tilbake til Hønefoss meldte hun seg for å høre om det var noe hun kunne gjøre i
korpset. En av oppgavene ble da søndagsskolen, hvor hun hadde bibelklasse. I tillegg var hun besøksersjant og besøkte
mange hjem. Dette fortsatte hun med til hun
ble så skrøpelig at hun ikke orket mer.
Mange historier.
Et par historier som
har blitt fortalt av familen, den ene kom fra en niese som bodde på Nordsiden. "Ungene
i gata brukte Hellebakken som akebakke på vinteren. En dag vi lekte der så jeg tante
Marie på toppen av Hellebakken på spark, hvorav hun satt seg på sparken og akte
ned bakken. Ja, hvordan hun klarte det uten å kollidere med ungene eller et
gjerde er en gåte. Tante Marie var i full uniform med den velkjente skinnlua på
hodet der hun fôr nedover bakken. Dette gjorde et sterkt inntrykk på oss
ungene".
En annen historie er
at hun på lønningsdager dro rundt på byens mørke puber og ba mennene om å komme
seg hjem til familen sin med lønningsposen, ikke sitte der og drikke den opp.
Jeg formelig ser denne myndige damen i uniform entre Fønixpuben i Storgaten…
Jeg formelig ser denne myndige damen i uniform entre Fønixpuben i Storgaten…
Og så er det en
historie fra den gangen hun arbeidet i Smalgangen på Grønland, her hjalp hun
bla jenter som "var kommet i uløkka" med å få barnefedrene til å ta
ansvar: "En nevø av henne var i lære og bodde på den tiden i Oslo. Han var
en dag på besøk hos tanten sin, og var nok noe mer veldresset enn de som bodde
i strøket der. Da han kom ut igjen hørte han en slengbemerking… Nå har'a jammen
tatt han også… Etter det ble han litt mer velsett i det strøket…"
Selv husker jeg henne
best fra julaften hvor hun alltid kom til formiddagsmølje. Hun ba for maten,
spiste sin tallerken, tok en kaffekopp og smakte selvsagt på bestemors herlige
julekaker. Etter det takket hun for seg og gikk tilbake til Slumsøstrenes
julegryte. Ved et par
anledninger var også bestemor og jeg på juletrefest i Frelsesarmeen, det var
stor stas og hilse på tante der.
Hun må ha levd et spennende
og innholdsrikt liv, sett mye av Norge og landets mørke sider under den harde mellomkrigstiden, men med ufortørnet styrke og
tro på "Vår herre" jobbet hun med stor glede videre. Hun var et
fantastisk menneske som aldri "dyttet sin tro" på andre, men ba for
oss alle.
Tante Marie døde 12. oktober 1953 og er
gravlagt på kirkegården her i byen
Gravstenen hennes står fortsatt på
kirkegården og jeg besøker den en gang i mellom og minnes henne. Hun var ikke
den som "prakket på" oss barna sin tro, hun hadde alltid et smil og
vennlige ord til oss "rabbagastene". Jeg er stolt over å bære hennes
navn videre…
En stor takk til kommandør Thorleif Gulliksen ved Frelsesarmeens hovedkontor for tante Maries karrierekort og nekrolog fra "Falken".
Kilder: Norderhov Kommune: det
kommunale sjølstyre 1837-1937-1945, side 296. Utgitt av Norderhov Kommune (Oslo 1948)
Flott artikkel :-) Har fått Hringariki i posten i dag og den skal bli med til sengs i kveld :-)
SvarSlettTakk May Britt.
SvarSlettDet har vært en spennende reise inn i hennes liv.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDette var en fantastisk god og interessant historie om vår felles grandtante Marie, Else Marie!
SvarSlettHilsen Ingar.