Min barndoms jul og familietradisjoner.

I disse førjulstider forsøker jeg å erindre min barndoms jul, den gangen det alltid var masse snø, som vi kunne base i, leke i, kaste snøballer på nabogutten, gå på skruskøyter på Livbanen, ake kjelke på Buskehaugen... ja fantasien hadde ingen gresner for hva dette eldoradoet av et bosted hadde å by på for ei lita jente.

Jeg vokste opp i Kongensgate på "Løkka" i Hønefoss (den gangen Kongensgate var en grusvei hvor vi hoppet paradis midt i veien). I nærområde bodde onkel Kaare med fetterne Gunnar, Ingar og kusine Kjersti, hun var like gammel som min søster Inger, bestemor og bestefar... rett over veien bodde Ole, sønnen til vaktmesteren på realskolen. Nede ved parken bodde Knut Johan (Kvernberg).   

I parken hadde vi de herligste trær hvor vi kunne klatre... parkdammen og lekeplassen med husker og sandkasse.
Når jeg tenker meg om var det ikke mange jenter i nærmeste naboskap da jeg var 4-5 år... Da jeg begynte på skolen utvidet "reviret" seg, og det kom men flere unge fantasifulle jenter som Elsa, Ingjerd, Inger Helene og May Jorunn.
Tror nok at den tiden som satt seg mest fast i hodet mitt er nok fra 4-års alderen og fram til de første skoleårene.

Julen og juleforberedelsene var årets store begivenhet... Mor bakte og braste sammen men tante Karen, de tryllet fram de tradisjonelle 7 kakeslagene, julekake og vørtebrød. 

Slaktet kom i hus, en halv gris som ble omgjort om til den herligste julemat. Medisterkaker ble hermetisert på glass og satt i kjeller'n. Vi hadde kjellerlem ute på gårdsplassen (som vi selvsagt akte på). Nede i kjeller'n mellom de tjukke betongveggene var det saltstampe hvor mor la sylte og rull og andre go'saker... Vi hadde utedo, det var litt skummelt å gå dit, for da måtte jeg runde hagen og gå inn på baksiden av vedskjulet... Kaldt var det også vinterstid... men jeg husker fullmånen som hang over skjultaket...

For meg var dette en umåtelig lykkelig barndom, men jeg tror nok for mor var det mye slit med trekkfullt hus, vedhenting og for ikke å snakke om bøtta med koks som skulle bæres opp i 2 etg. Koksovnen i stua ble fylt opp om kvelden slik at det skulle være en lunk i stua når vi sto opp om morgenen. Da samlet vi oss rundt ovnen og spiste brødskiva...

Juleaften opprant med stor spenning, først var det mølje hos bestemor og bestefar. Da hadde bestemor dekket langbord mellom to stuer, familien og venner kom innom klokken 12 og spiste mølje, drakk kaffe og spiste småkaker. Den gangen var det ikke slik at alle kom kl. 12 og satt ned til bords, nei det kom og gikk folk hele tiden. Flatbrødstablen var på bordet og bestemor kom med nye varm kraft til hver enkelt som "datt innom en tur" for å ønske god jul. De voksne mannfolka hadde lange diskusjoner, mens bestefars søstere, tok en liten pause i jobben. Tante Else,  tante Marie (gjett hvem jeg ble oppkalt etter) og tante Hanna var alle engasjert i sine samfunn (som Frelsesarmen og Smiths venner) (de var alle ugifte) og nøt maten før de dro tilbake til sine gjerninger. Den gangen var dette en pause i jobben, og alle dro tilbake til etterpå og ble på jobb til julen ble ringt inn. 

Tru det var livlig i stua til bestemor med 8 barnebarn som raste rundt, eldst var Erik, så kom Gunnar og Sidsel som var like gamle.. neste kull med barnebarn var Frode, Ingar og meg, vi var omtrent like gamle, så de to gutta var nok litt overbærende for "lille" kusinen sin, jeg var yngst av oss 3. De to siste var Inger og Kjersti hvor det bare var noen å dages aldersforskjell. Min yngst søste var ikke født på denne tiden, hun var en attpådalt som kom15 år etter meg.

Ikke vet jeg hvor mange som kom innom bestemors gjestefrie hus denne formiddagen på juleaften, men onklene mine med barn og koner, "onkel" Gunnar Mørch (han var bestemors nevø) var selvskreven person som jeg husker alltid inntok en god stol ved salongbordet, med kaffekoppen og bestemors sprøe fine julekaker. Han og de andre mannfolka hadde mye å prate om... (jeg la vel egentlig ikke så mye merke til, jentungen som jeg var, men skravling var det. Bestefars søstre, og så var det frøken Nilsen i kolonialbutikken på hjørnet, som kom innom for en matbit og ønske god jul. Ingen skulle bære jula ut...

Senere på kvelden møttes vi igjen hos bestemor og bestefar, onkel Kaare og familien og vi 4. Onkel Egill var alltid hjemme hos seg selv på kvelden sammen med tantene til tante Karen.
Det var julesang og gang rundt juletreet, som selvsagt hadde stjerne helt oppe i taket... Mat og gaveutdeling, lek og moro med søskenbarna...
Jeg husker en jul, jeg var vel 4 år kanskje, mor kom inn i stua med en stor eske til meg, ved et uhell fikk hun ristet på esken og det kom en merkelig lyd fra den... Ingar ble i fyr og flamme og ropte "Else du får brannbil..." skuffelsen var nok stor for fetter'n min når det var en stor dukke som ropte "ma-ma" ikke en bil som sa bu-bu...

Møljetradisjonen har vi fortsatt i familen, den kommer opprinnelig fra, så langt jeg vet fra bestefars hjem i Skjærdalen på Tyristrand, men for alt hva jeg vet kan det komme fra Vestfossen hvor min oldefar Eiel kom fra, eller oldemor Elise som kom fra Fegri på Tyristrand ... 

Bestemor tilberedte mølje i ca 60 år, uten å like den. Hun lagde derfor et tillegg en kjele med buljong og kjøttboller til de som ikke likte mølje... (og noen tok en tallerken av begge deler.

Når bestemor ikke orket mer overtok min mor tradisjonen og da kom bestemor til oss sammen med mormor og morfar. Tror kanskje bestemor bare kom hvert 3. år, og var hos de to andre sønnene sine de andre julene..
I dag er det jeg som har tatt tradisjonen videre med min familie, og på julaften i år blir vi 16 til bords kl 12.00...
I år og for første gang har mine nevøer med seg sine samboere, så i denne tradisjonen blir stadig innviet med nye mennesker. Skal jo bli spennende å serverer mølje til to italienere... regner med at de forsyner seg av kjelen med den herligste buljong kokt på oksehaler og bibringe... 

Selvsagt har nok møljekraften endre seg litt gjennom årene... som så mye annet... men viktigst er det å ta disse tradisjonene videre til neste generasjon, selv om julen ikke er så hvit lenger og snøkantene ikke så store som i min barndoms jul.

Dog de gode minnene skal føres videre... sammen med viktige tradisjoner, kanskje spesielt i disse tider...

God jul til dere alle fra meg og min familie.