Tilbake til 1600-tallet på Ringerike

Sommeren er tid for å "gå i anenes fotespor", og som den "heimføingen" jeg er ble det en tur i nærområdet mitt. Min oldemor Maren Elise Olsdatter Fegris morsside sto for tur denne gangen, og et besøk på gården Hjelle (Gjælde - Gielde) ja skrivemåtene er mange.

Jeg starter med en oversikt. Min oldemor er født på Fegri på Tyristrand (se egen side her). 

Hennes mor kom fra gården Haga, i Stranden ved Tyrifjorden (nå Ask utenfor Hønefoss). Deretter bodde hennes bestefar Ole Olsen på gården Haga på Ask. Her ser det ut til at familien bodde i ca 80 år før jeg finner dem igjen på gården Hjelle også på Stranden og nesten nabogården til Haga hvor min tippoldemor er født. Her finner jeg dem også på nabogården Veholt. 

Mitt sommerbesøk ble på gården Hjelle hos familien Grethe og Jan Skaug som idag besitter gården. Den har vært i familiens eie i mange år, helt siden Grethes oldefar som kom fra Valdres kjøpte gården.

Litt historikk rundt gården Hjelle, som i boken "Ringerikske Slekter III av A. Lagensen skrives Gjælde. Jeg bruker denne boken som kilde i denne bloggen.
Gården nevnes i et gammelt diplom av  1359 og i jordbøker og skattemanntall fra det 16de og 17de århundre, altså er gården fra før "Svartedauen".
Gården tilhørte da kronen, som både var eiedomsberettiget og bygselrådig inntil 1649. Den ble da bygselt av borgermester Hans Eggertsen. Oppsetter på Hjelle het da Gaute. Jeg fant navnet hans i flere rettsportokoller fra den tiden, hvor han var oppnevt som vitne i forskjellige tvister.
Min 6x tippoldefar Christhopher Olsen Hjelle ble født på gården Veholt (nabogården) i 1672. Hans far het Oluf Weholt, Christopher vokste opp på Hjelle så mest sannsynlig ble Hjelle kjøpt av Oluf.

Jeg fant rester av en gammel grunnmur på gården, men de kunne ikke si om det var fra det opprinnelige hovedhuset, så her får man bare la tankene fly.

Chistopher fikk flere barn, men hans sønn nr 3 Henrik f. 1703 på Hjelle, flyttet til gården Drolshammer som voksen, hvor han var bruker fra 1731. Etter det jeg kan lese meg til giftet han seg med datteren på gården, Berthe Olsdatter Drolshammer (datter av Ole Pedersen Drolshammer). De giftet seg 7. oktober 1731 i Norderhov kirke. Vitner var Elling Hjelmerud og Truls Østveme.
Familien på Drolshammer vil jeg komme tibake til senere i en annen blogg og konsenterer meg nå om Hjelle. Anerekken ligger øverst på denne siden.

Hjelle ligger på veien opp til Aklangen på Holleia, et stort vakkert skogsområde som er et yndet utfarststed for oss i nærområdet (og sikkert mange ande også).
Veien opp var bratt og gården ligger høyt over Tyrifjorden. Her ser man Holleia i bakgrunn.
Det gir en egen følelse å rusle rundt på et sted hvor noen av slektes opphav kom fra. Jeg blir litt "andektlige" hensatt til gamle tider, og lurer svært på hvordan landskapet så ut den gangen.

Praten gikk livelig rund kaffekoppen ute på tunet, om bl.a. hvordan man på 1300-tallet kunne legge en gård så høyt oppe i lia. Veien opp var bratt og kronglete. Den opprinnelige veien er i dag en kjerrevei hvor man kun kan kjøre opp med en 4-hjuling, bildet under viser den veien som går ned til Ask og Tyrifjorden.

 På gården idag er det dyr, en herlig gårdshund som passet vel på å få nok oppmerksomhet.

... og kuer som seg "hør og bør"...

Forøvrig av bygninger er det en gammel låve. Den er ikke tidsfestet men vi ser omrisset av den eldste delen her. De har lyst til å få den delen tidsfestet ved å ta prøve av tverrsnittet på tømmeret som er brukt. Der kan alderen leses av åringene.

Flere bilder fra dette idylliske stedet i skogkanten.

Her er den gamle låvebrua.

Låven slik den ser ut idag

 Stabburet var nok av litt senere år, begynnelsen av 1900-tallet kanskje.

 Litt mer idyll...

 ... og detaljer fra gamledager. På 1300-tallet hadde de nok ikke disse vinduene. Jeg ble også fortalt at folk ble skattelagt etter hvor mange vinduer det var på hovedhuset i gamle dager. Det hendte derfor at de bare malt vinduer på veggene...

... og sannelig hadde de ikke en tømmerklave fra Hønefoss Verkøyfabrikk også, som min bestefar Erik Eriksen startet i mars 1900.

Himmelen over gården og Tyrifjorden viste seg fra sitt mest fasinerende da vi takket for en koselig ettermiddag på denne gamle slektsgården.

Takk til Grethe og Jan for at jeg fikk komme på besøk.
Jeg hadde også med meg min gode slektforskervenninne May B. Odden som er et oppkomme av opplysninger og kan alltid gi noen tillegsopplysninger.

Arven etter mor - et nostalgisk tilbakeblikk.

I disse juletider går alltid tankene tilbake til familien - til barndommen - til noe av det som gjorde meg til den jeg er idag. Litt om mat og tradisjoner

 Her er kjevlet hennes, en bordløper hun vevde på Sjåstad, syltepressa og kokebøkene derfra.
Trauet er etter min bestemor.

Moren min:
Liv Jacobsen ble født i Halden 22. februar 1922. Faren, Andor Jacobsen var fra Jar i Bærum, husmannsplassen "Pladsen", senere Jar skole, og moren var Dagny Munkhaugen fra Mjøndalen. (se linkene). Mor var den yngste - og attpåklatten i familien. Min onkel Thors umiddelbare uttalelse var "kast henne ut i snøhaugen, jeg skal på skolen i morgen". Hun hadde også søsteren Gerd som var 9 år eldre enn henne. Mor hadde barndommen sin i Hokksund, og ungdomsårene på Tyristrand. Familien flyttet endel på grunn av morfars jobb som var på papirfabrikker.
Etter videregående tok mor handelsskole før hun i 1942 begynte på Sjåstad husmorskole.

Litt om Sjåstad, senere Lier husmorskole:
Skolen ble startet på gården Sjåstad i Lier i 1923, og 23 elever ble tatt i mot i mars måned. I 1937 ble stall og grisehus bygd ut. Skolen hadde på denne tiden hester, kyr, okse, griser, sauer og og ikke mindre enn 100 høner. Drivhus, benker til grønnsakdyrking og en stor frukthage. Gårdsbruket og hagebruket skaffet skolen det de trengte og overskuddet ble solgt. Skoleåret varte i 10 måneder og elever ble opptatt fra fylket. Det er nok mang en "garsdkjerring" som har fått sine huslige kunnskaper fra denne skolen.
Snefrid Eriksmoen var bestyrinne, ei solid dame som også satt i kommunestyret og menighetsrådet i Drammen.

                                              Mor sitter ytterst til høyre i første rekke
20. juni 1943 ble skolen okkuperte tyskere og de holdt den til 15. februar 1945. Kullet til mor var det siste før dette skjedde.

 Mor nr. 2 fra venstre, hun skjenker kaffe.

I 1965 skiftet skolen navn til Lier Husmorskole. Der begynte søsteren min, hun fikk også fornøyelsen av å lære mat- og husstell på denne flotte skolen, eller skal vi si "gå i sin mors fotspor".

Mor lærte masse om matstell og husstell, og fikk sikkert mange flotte minner fra sine 10 måneder på denne skolen. Dette fikk vi nyte godt av i alle år, og som hun ga videre til sine døtre. Mor kunne være ganske streng når det gjaldt mat- og bordskikk. Likte vi ikke maten, ble det smør og poteter til middag, ingen spesialbehandling der i huset nei.... Vi fikk ikke lov til å "ligge oppe i suppetallerknen" eller støtte albuene i bordplaten. Vi skulle holde armene tett inntil kroppen når vi spiste. "Dere skal kunne holde en grammofonplate mellom kroppen og armene når du spiser" sa mor. Tror nok jeg kunne ha knust noen grammofonplater ja... he he.
Jeg har faktisk prøvd å formidle dette videre til mine barn...

 Mors kokebøker fra skolen, som idag er meget slitte og velbrukte.

Hjemme hos oss kom det alltid en halv gris før jul. Det var spennende når denne kladasen av gris landet på kjøkkenbordet. Far slipte kniver og mor satt i gang med parteringen, dette var noe hun kunne. Etterpå koste de seg med stekt flesk på kjøkkenet... (etter at de hadde lagt "onga" min søster Inger og meg).

Det var jo masse jobb. Grisehodet som skulle bli til sylte, ble lagt i lake nede i kjelleren. Mor hadde leid en fryserboks i "Mobilgården", og det som skulle dit ble nøye pakket i gråpapir med hyssing og så merket. Det som skulle bli til medisterfarse ble levert til et pølsemakeri.

I denne boken er oppskriftene skrevet inn med hennes sirlige håndskrift.

På denne tiden jeg bodde vi i 2.etg i Kongensgate 20. Det var en god kjeller med tykke vegger under huset, med kjellerlem fra gårdsplassen... Det ble mange turer opp og ned trappene i vinterkulda for mor, og gjerne med en eller to døtre på slep.
Den 3. datteren Ellen kom mange år etterpå, så dette med attpåklatt... ja jeg sier ikke mer... Hun vokste ikke opp med utedo for å si det på den måten...
Når medisterfarsen kom tilbake fra pølsemaker'n ble det stekt og braset. Norgesglassene ble behørig sterilisert, og etter hvert som de ble fulle av medisterkaker og kraft ble de satt i stekeovnen til hermetisering, og så ned i kjelleren med dem også. Matboden i kjelleren "struttet" av all slags go'saker og for ikke å glemme 100 liter tytterbærsyltetøy som sto på geledd i hollandske krukker. Far brukte tyttebær på alt mulig, med unntak av lørdagsgrøten.

Når jeg tenker på de kjøkkenfasilietene de hadde den gangen, med en liten varmtvannsbeholder over utslagsvasken, og vaskebalje på kjøkkenbordet må det har vært litt av jobb å få vasket alle disse feite redskapene de brukte. Ja, det var tider; jeg husker når det var som kaldes ute var det tjukk is på innsiden av kjøkkenvinduet over kjøkkenbenken.
En gang jeg skulle hjelpe mor å bære inn ved, jeg hadde noen vedstykker i armene snublet i trappen opp i 2 etg, som hadde jernbeslag. Jeg smalt haka i trappetrinnet, jeg har fortsatt et arr på haka etter den turen... Vi hadde flere ovner i leiligheten, en rundovn i stua som ble fyrt med koks. Det siste som ble gjort hver kveld var å fylle opp den for natten. Frokosten ble ofte inntatt under et pledd foran den ovenen. Jeg minnes det som veldig kos og hyggelig, men tviler på at mor gjorde det sammen. Far dro alltid på verkestedet kl 7 om morgenen, så dette var mors jobb...

                   Det kunne nok forekomme at tegnegløden kom over meg når mors kokebok lå lett
                                               tilgjengelig eller litt lekser skulle gjøres.

Når julen nærmet seg skulle alle 7 slagene i hus. Mor og tante Karen bakte alltid sammen på hos tante Karen. Mor lagde alle deigene om kvelden, de ble lagt kjølig slik at de kunne bakes ut neste dag. Tante Karen hadde et mye større kjøkken enn oss, så det var helt naturlig at bakingen var hos henne. Mor dro dit med kakedeiger og kjevle, for hun hadde det beste kjevlet. De kjevlet, lo og skravlet og vi var "slikkepotter". Når deigen skulle være ekstra tynn, (eks. til sirupssnitter og fattigmenn) tok mor en nylonstrømpe på kjevlet, for at ikke deigen skulle sette seg fast. Mor var veldig nøye på å bruke minst mulig mel i kakene, de skulle være tynne og sprøe. Dette vidunderlige kjevlet... som mor brukte på julebaksten og andre bakevarer hele livet sitt. Dette kjevlet er jeg den lykkelig eier av, og en dag går det videre til en av mine barn.
Denne bakedagen var et høydepunkt for oss ungene, og vi hadde det gøy med kusine Sidsel og fetterene våre. Det var mye latter og moro den gangen.
I 1958 flyttet familien inn i en helt ny moderne leilighet, og på nyttårsaften 1959 kom attpåklatten til verden. Juletradisjonene fortsatte, men nå ble alt så mye enklere for mor. Tenk eget bad; vi slapp å dra i kjelleren til bestemor for å bade, eller på det kommunale badet på skolen. Gleden var stor, kanskje ikke så rart det ble familieforøkelse... Tradisjonene fortsatte og veslejenta var et natulig midtpunkt midt oppe i julestria. Hun fikk også med seg dette inn i sitt voksenliv.

                                                        Sjåstad oppskrift fra 1923

Når jeg selv ble voksen fortsatt vi tradisjonen med en halv gris. Hodet skulle selvsagt bli til sylte, nå brukte vi mors kjøkken. Nå kom den ferdig partert og med ferdig medisterfarse, mor jobbet på kontoret i pølsemakeriet til Sørensen på den tiden. En historie der, vi hadde en gammel folkevogn. Jeg puttet Jorunn bak i bilen sammen med en balje med grisehodet, mens jeg kjørte hørte jeg fra baksete, "stakkars grisen" og der satt jentungen og klappet grisen på hodet. Mor og jeg lagde alltid sylte sammen. Etter noen år droppet vi hodet, men vi lagde fortsatt sylte sammen, men nå av buklist eller en del av tynnribba. "Husk alltid å skjære på tvers av trevlene" sa mor, "ellers blir kjøttet seigt". Dette tenkte jeg på når jeg sto og lagde sylte av et stykke midtribbe her om dagen...

Småkaker har aldri vært min sterke side. Jeg bakte gjærbaksten og alltid vørtekaker, fars favoritt med brunost og tyttebær, selvsagt. Mor og jeg byttet bakst etterpå slik at vi fikk litt av hvert begge to.
Etter som årene gikk, ble nok endel av disse tradisjonene i mindre format, med unntak møljetradisjonen.
Dog dette med god mat og gode råvarer har jeg alltid hatt med meg. Mors matglede har smittet over, selv nå som jeg er enslig lager jeg alt jeg spiser fra bunnen og skikkelig middag hver dag...

 Jeg  googlet litt og fant noen go'biter om skolens første år. 
Sjåstad husmorskole var forskole til Stabekk, Statens husstellærerhøgskole. 

                                                          Fra første kullet i 1923.

Jeg ønsker dere alle en fin jul og ta vare på tradisjonene,
eller lag nye med dine nærmeste.

Hønefoss - byen min i små fotoshoots

Hønefoss - 50 shades of gray
Ideen var å finne 50 bilder av Hønefoss historie, et gjennomsnitt gjennom  tidene.

Med min interesse for lokalhistorien og puslespill ga jeg meg i kast med å finne riktig størrelse på bildene. Det er bygd opp slik at det kan printes ut på et A-3 ark og alle bildene har oppløsning på 240 dpi.

Litt historikk til bildene:

Rad 1:
Riddergården bygget anno domini 1732 er et komplett gårdsanlegg, en typisk løkkegård. Den ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Begna møtes. Det er litt usikkert om hvem som bygde gården men den ble utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756-1798) På denne tiden hadde ikke Hønefoss bystatus. Jeg finner derfor at i 1801 lå den under Houg Annex. Ane Ridder født Krefting, enke 46 år saugfoged enke bruger jord, bor på gården sammen med sønnen Niels Krefting Ridder og datter Inger Ridder. I 1865 hadde gården nummer 61 under nordre Del av Hønefoss, og Maren Ridder bodde der med 4 døtre og en sønn. De hadde 1 hest, 4 stort kveg, 2 sauer og 1 gris. På gården ble det dyrket rug, bygg, havre, blandeingskorn og poteter.Bildene rad 1 nr 2 er antagelig en hestevandrer

Rad2:
Elektrisitet: Byen var en av de første i Norge som fikk eget kraftverk og elektrisitet. Follum Træsliberi fikk i 1885 sin første generator for likestrøm som ga belysning til fabrikken.
Hønefoss by fikk gatebelysnig i 1896 med 36 glødelamper, som kostet byen 25 kroner stykke å drifte i året.
Hønefoss Skole, er den eldste skolen i Hønefoss, fra 1891, den nye bygningen med klokketårene ble påbygget i 1923.
Nordre Park (Norsideparken), er en grønn lunge ved Hønefossen. Parken ble anlagt etter den siste blybrannen hadde herjet den opprinnelige trehusbebyggelsen i august 1878.
Minnebautaen over de fallende i siste verdenskrig er reist her. Den er lagd av Ståle Kyllingstad. Minnesteinen over dikteren Elling M. Solheim er fint plassert nede ved fossen. (rad 5)

Rad 3:
Hønefoss Bro, er bindeleddet mellom nordre og søndre del av byen. Den nye broen ble bygget i 1952 og erstattet den gamle trebroen. Bilde av det gamle brukaret. Det er også her lagd flotte tagginger av kunstneren Børge Brekke . I fossen finnes Oppgangssagaen som er lagd av skulptør Knut Steen. Ved broens nordre side finnes bjørnene Pekka og Lisa (bilde rad 5). De står som et tegn for inngangen til Vassfaret og er lagd av Ståle Kyllingstad som er en kjent billedhugger fra Hønefoss.

 Bildet Hønefoss bybro og rester av gammelt brokar

Rad 4:
Hønefoss Kraftstasjon ligger på broens søndre side. Her finnes også de gamle bygningene fra 1908, den nyere delen sto fredig 1. desember 1920. Her finnes mange flotte motiver som gleder en fotoamatør. I dag bygges deler av disse praktbygningene ved fossen om av Tronerud som skal ha kontorer her. Heldigvis tar han vare på de gamle ytre veggene.

Rad 5:
Begnabrua er en 216 meter lang steinbru over Ådalselva ved Hønefoss Stasjon. Dette spesielle byggverket ble vedtatt bygget i 1898. Den sto ferdig 1909 og har åtte spenn på 21,2 meter, ett spenn på 19 meter og et på 10.7 meter over det veien gikk (før nyveien ble åpnet. Bilder av jernbaneskinnene og toppen på stasjonsklokken finner du i rad 9.
Bilde 2 og 3 er hentet fra fossen.

Rad 6:
Bilde 1 er av "Kornbindersken", laget av Asbjørg B. Borgfeldt i 1933. I tidligere tider sto den ved Hønefoss Bryggeri. Nå står den i nærheten av Søndre torg.
De andre bildene på denne raden er hentet fra Veien Kulturminnepark, Hringariki. Her finnes en reise gjennom 3000 år og hvor et gammelt langhus er gjennskapt.

Rad 7:
De tre første bildene er fra Hønengaten 34. En egenartet bygning som ble oppført av G. Thonsbraaten i 1930. Inngangspartiet her er prydet av 2 vakre gudinner, forbilde av gresk/romrsk skuptur. Disse skal stamme fra et slott i Scottland.

Gammelt bilde av Hammerbrogaten

Hammerbrogaten 9 (i folketellingen 1900 står det Hammerbrogaten 95 med gårdsnummer 9), er en hjørnegård tilhørte i sin tid Hønefoss Meieri. Gården ble oppført i mur i 1879. Året 1900 bodde det i merieribygningen, foruten meierist og bestyrer Tore Ødegård fra Vestre Slidre, en gårsdgutt Syverin Andreassen fra Skoger, en meierske Karen Øvergård fra Stange, en husholderske Sofie Hval fra Norderhov, to butikkjomfruer Tora Lerberg og Kristine Andersen begge fra Norderhov og en tjenestepike Annette Olaussen fra Hole. Meieriet flyttet ut 1915. I 1920 etablerte Ivar Halvorsen Norsk Elektrisk Apparatfabrikk A/S i huset. I 1936 ble eiendommen kjøpt av cand.oecon. Bjarne Wathne, som allerede to år før hadde opprettet handelsskole sommen med Alf Frøhaug, Frøhaug og Wathnes handelsskole.
Rad 8:
Denne raden består av utsmykningeer på bygninger i søndre Hønefoss.
Kong Ringsgate 20 og 21 er to som gir et godt bilda av solide borgelrlig byggekurns tidlig på 1900-tallet. Nummer 21 ble bygget i 1911 av kjøpmann Nils Engelstad. Etter hans død 1946 bodde Helge Runer her sammen med Elisa Engelstad, datter av Nils Engelstad.
Kong Ringsgate 20 er det slottsrosa murhuset med innslag av perlegrå, bygget av arkitekt Peder Magnussen anno MCMXXIII (1923). Magnussen var en dyktig arkitekt som sto bak flere av byens eldre villaer.
Av bygårder har jeg tatt med Storgaten 2 bygget i 1920, en bankbygning der Hønefoss og Oppland Privatbank holdt til. I de øvreste etasjene var det hotelldrift. Familien Haanes startet i 1920 hotelldrift i de øvre etasjen med en Café på gateplanet, Café Fønix' lille intime café hvor gemyttligheten rådet. Denne opphørte i slutten av 1960-tallet og dermed forsvand denne kontinentale "bierstube" fra Storgaten.

Det siste bildet på rad 8 er fra Nordre Torg 1. Bygget het i 1852 Danielsengården. I 1893 leide Hønefoss Handelsforening lokaler av enkefrue Hurum og i 1900 kjøpte de gården. Fra 1930 fikk de navnet Ringerike Kooprative Selskap.
Idag holder Peppes Pizza til i lokalen
(Kilde: Nordre Torg fra Ringerike Historielag)1

Rad 9:
Centralgården er fra 1911 ble oppført av Thorvald og Fridtjof Jørgensen. Deres monogram FJog TJ står fremdeles i tårngavlen. Centralgården peker seg ut som et markant motiv i bybildet med sine nygotiske detaljer. Den ligger på tomten som tidlig på 1900-tallet var gartner Olsens løkke. Centralgården har også sin fortid som kino. Central kino holdt til i 1. etasje (der senere Samvirkelaget holdt til).
Det inngikk også et portrom hvor trappen førte opp til Central Pensjonat med sine 15 værelser hvor frøken Eskestand regjerte. Blant de faste pensjonærene var det lektor Norvik, en elegant mann med uklandelig antrekk. Han ble ofte sett runde hjørnet på vei til sin gjerning ved Ringerie Høyere Skole. En annen sprudlende gladgutt var Michael som med sine påfunn satt farge på gaten. "Michael i gata" var sønn av vaktmester Olsen og bodde i en leilighet i bakgården.

Jernbanen:
12.oktober 1868 rullet det første toget inn på Hønefoss Stasjon fra Drammen og helt til Randsfjord Stasjon. Strekningen ble kaldt Randsfjordbanen og var den femte jernbanestrekning i landet. Se for øvrig rad 5.

Rad 10:
er stort sett viet til Hønefoss Kirke, med unntak av statuen av Ringerikspiken men den kommer under statuer.
Hønefoss Kirke ble ble innviet 10. desember 1862. Den ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

Som et stort sjokk for hele lokalsamfunnet brandt kirken ned 26. januar 2010. Kirkesølvet inkludert det unike døpefatet ble reddet for det var oppvart i en safe.
Selv var jeg nede et par dager senere og tok en del bilder (bilde nr 2) fra brannstedet. Det var med sorg i hjertet jeg beskuet restene av kirken min. Her var jeg døpt, konfirmert og gift, som også min far og sønn.
Mens vi venter (fortsatt i 2015) på ny kirke har det blitt satt opp et alter der kirken sto, av brannrestene (bilde nr. 4) Bildet av kirken tok jeg for noen år siden.

Kilder: Wikipedia, Digitalarkivet, Hus og historie i Hønefoss, Ringeriksavisa - lokalhistorie

Rusletur i forfedrenes spor - Porsgrunn

Med min store interesse for slekt og historie er sommeren en perfekt tid til å ta noen slektsreiser. Jeg fikk derfor med en god venninne på en rusletur i gamle Porsgrunn. May Britt dele min interesse, samt at hun er lokalkjent i Skien/Porsgunn distriktet. Det var en fryd for et bevaringshjerte og se hvor fint de har tatt vare på gamle hus og byens historie.
Jeg har lenge hatt lyst til å nærmere på min bestemors fars familie, der det viser seg å være endel sjøfolk. Kanskje ikke så rart når man ser beliggenheten.
+Ved å besøke steder hvor de har bodd og virket får man en annen forståelse av deres liv. Det er utrolig spennende.

Ifølge eiendomoverdragelser for 1724 Vestre Porsgrunn kan det se ut til at familien overtok Vestregate 75 allerede i 1724. (Bosted for Vestregate 75 - Brannmatrnr. 93. Skjøte fra Anders Anderesen til Gunder Haraldsen, tgl 1724). Her er det dog litt granskning som gjennstår men dette kan være Gunders besteforeldre??)
Jeg starter derfor med min

 2 x tipp oldefar Gunder Haraldsøn 1762-1814

var gift med Inger Pedersdatter Tufte i 1787
(Dette er bestemor Gunda Gundersens oldeforeldre,
hun vokste opp i Lensmannsveien 28, Graaten i Skien). 

Det er en eiendomsoverdragelse fra han kone Inger Pedersdatter Tufte til lensmann Jens Larsen 1815. Da er hun enke. Jeg har ikke funnet hennes dødsdato men hun var død før 1816.

Gunders Haraldsøns foreldre er:
Harald Haraldsøn født på Eltvedt 1730 og døde på vestsiden Porsgrunn i 1799.
Han giftet seg med Karen Nielsdatter født på Klyve i 1744, død 1809.
(Jeg kommer tilbake til disse i en senere blogg).

(Solum Ministeriealbok 1761-184, fødte og døpte side 2)
Gunder, foreldre Harald Haraldsen og Karen Nielsdatter Porsgrund. Faddere: Birte Hansdatter Rugtved, Karen Jensdatter, Niels Klyve, Christen Eltved

Gunder ble konfirmert 11.april 1779 på Østsiden, Porsgrunn. Sannsynligvis før farens død 15. juli 1779.
Skifte etter farens død 9. okt 1779 på Vestsiden, Porsgrund

(Jeg skal ikke på noen måte si at jeg klarer å tyde dette med det står i allefall at skiftet skjer 

i Huus i Tofte, Porsgrund)

Kilde Solumslekt:
"Skifte 9. oktober 1779 på Vestsida, Porsgrunn:
Harald Haraldsen død 11. juli, enka Karen Nielsdatter og deres barn:
1. Gunder Haraldsen 17 år, 2. Niels Haraldsen 13 år, 3. Harald Haraldsen 6 år, 4. Inger Marie Haraldsdatter 15 år, 5. Ingeborg Haraldsdatter 11 år, 6. Aslaug Haraldsdatter 9 år, 7. Karen Haraldsdatter 3 år.
De 2 eldste sønnene var på sjøreise ved dette skiftet, altså Gunder og broren Niels. Enka meddelte at hun var «fruktsommelig» med avdøde. Verge for enka ble hennes far Niels Aslachsen Klyve. 

26. nov 1787 gifter han seg med Inger Pedersdatter Tofte
(datter av Peder Pedersen Tofte  1719-1782 og Kirsti Andersdatter Bøle 1725-1801)

De fikk barna (alle er født på Vestsiden Porsgrunn):

1) 1788 Kirsten Gundersdatter, hun døde ca 2 år gammel i 1790

2) 1790 Harald Gundersen, han blir bare 7 mndr gammel og dør 28.4.1791

3) 1791 Peder Gundersen, han ble bare 6 uker gammel og døde 1792

Så langt har altså deres 3 første barn dødt tidlig

4) 1793 Niels Gundersen

5) 1796 Dorthea Gundersen, hun gifter seg 5. april 1820 med Halvor Larsen Meen

6) 24.10. 1799 Peder Gundersen (min tippoldefar)

Faddere: Willum Willumsens k. Karen Kirstine   Olsdatter, p. Martha Gundersdatter, Søren Pedersen Tofte, Peder Pedersen Lime, Niss Michelsen, Christen Klyve.) Han gifter seg 8.april 1827 med Sidsel Rasmusdatter Bomen
(denne familien kommer jeg tilbake til i en senere blogg)
7) 1804 Kirsten Karine Gundersdatter
8.  1807 Inger Gurine Gundersdatter

Når det gjelder eiendommen i Vestregate vet jeg ikke nøyaktig hvor lenge de bodde der og hvor mange av barna som er født i nr 75.
I folketellingen av 1801 bor de i Bratsberg hus nr 85. Gunder oppgis som huseier og "Enroll. matros som har fået betydelig skade.
I følge branntakst av 1813 inneholdt våningen: stue. kammers og kjøkken. Dertil sidebygning med bryggerhus, kammers, vedbod og plankegjerde om have og løkke.
Kan mye se ut som skissen øverset i bloggen vil jeg tro.
Gunder dør i 1814, når Inger dør har jeg ikke funnet men hun lever ikke ved Peders konfirmasjon i 1816. Her står Halvor Larsen og Gunder Axelsen Hyni som verge (Coutionister)
Jeg er usikker på om de har flyttet fra nr 85 til hus nr 75, men i auksjonsskjøte etter enken i 1815 til lensmann Jens Larsen ser det ut til at de bor i 75... Dette må jeg nok sjekke ut ved statsarkivet i Kongsberg.

Dette er min slektstråd på denne familien, hvis noen kjenner navn eller steder, eller evt forsker 

på noen av disse personene vil jeg sette stor pris på en tilbakemelding i kommentarfeltet

På nåværende tidspunkt er dette alt jeg har notert om denne familien i Porsgrunn, men det vil bli oppdatert så snart jeg finner nye opplysninger.

Sikkert er det at flere av dem levde i mange år i Porsgrunn og var knyttet til kirken der.

Det ble derfor en utrolig fin tur til Porsgrunn og se området selv om mye er endret, kjenne lukten av sjøen og se de fint restaurerte bygningene.

Her er endel bilder fra turen min

Vestre Porsgrunn kirke en gammel og staselig kirke fra 1758. Mye kan tyde på at det var her mange av Gunders familie ble døpt, viet og begravet. Kirken og kirkegården er godt bevart og mange gamle graver står fortsatt. Kan nok hende det blir en ny tur til neste år for å granske gravstøtter her.

 Gunder Solvesen Buer har ingenting med meg å gjøre, jeg bare syns det er fantastisk å se
hvordan de har tatt vare på hans gravsten.

Vestergaten er også godt tatt vare på, det var en fryd å vandre rundt i strøket her.

Med elven som nær nabo er dette et flott sted.

 Vestregate 3

 Kirkegaten og Vestregate krysser hverandre her

Vestregate 75 hvor Gunder og de andre vokste opp ligger i enden av denne gaten.
Husene der er revet og har gjort plass for industri, synd for meg, men ikke for byen og arbeidsplassene.

Det å gå i forfedrenes fotespor kan jeg anbefale alle som er slekt- og historie interesserte. Det gir utrolig mye og sier mye om forholdene på stedene, selv om det er 200 år senere. Mye av landskapet er det samme bare litt mer utbygget og tilgrodd.